Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg får jobbe tett på kunsten. I løpet av studietiden var det litt tilfeldig hva jeg valgte, men etter at jeg begynte å studere kunsthistorie var jeg solgt.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Jeg jobber som både kurator, konservator og som avdelingsleder for kunstfaglig avdeling her på museet, så jeg har hatt mange og mangfoldige oppgaver.

Foto: 

Eva Hilde Murvold

Nå er jeg kurator på noen av museets utstillinger. Da er det mitt ansvar å planlegge og gjennomføre utstillingen. Det medfører å kartlegge aktuell kunst for utstillingen, og i samarbeid med flere plukker vi ut de bilder og arbeider vi synes passer best. Så starter jobben med å innhente bildene og øvrige arbeider. Vi må ta kontakt med eiere, skrive avtaler, sørge for forsikringer og koordinere med transportselskap.

Underveis skal utstillingen dokumenteres, ofte lager vi en bok i forbindelse med utstillingen. Da er jeg redaktør, og skriver tekster både til bokutgivelsen og program.

Utstillingen må også inn i museets program, og i forkant av utstillingsåpning er jeg med i det praktiske på museet. I tillegg har jeg ansvar forberedelse av åpningsarrangement og gjester som da kommer. Det tar gjerne et år å forberede en utstilling.

Som konservator og avdelingsleder for kunstfaglig avdeling har jeg i tillegg ansvar for museets kunstsamling.

Hvilken utdanning og kvalifikasjoner er nødvendig for å bli museumskurator?

- Jeg har hovedfag i kunsthistorie, og i tillegg mellomfag i historie og i filmvitenskap. Det fins en egen kuratorutdanning, men kurator er ingen beskyttet tittel. Ofte er både kunstnere og konservatorer som er kuratorer på utstillinger.

Skal man være kurator på museer, kreves hovedfag eller mastergrad i kunsthistorie, mens på gallerier er det ikke tilsvarende krav.

Som person bør man være utadrettet og nysgjerrig. Jobben handler veldig mye om kontakt og samarbeid med andre.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Å få lage utstillinger! Jeg kommer tett på kunsten og kunstnere, og det gir meg nye perspektiver og energipåfyll. Det er en veldig givende jobb.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Det er mye administrasjon som ikke er så givende. Plotting i arkiver, timelister, attestering av fakturaer og lignende.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Jeg kunne undervist på kunstfag, både på videregående- og universitetsnivå. Jeg har av og til oppdrag som sensor eller har enkelttimer. Jeg kunne også drevet med forskning, eller jeg kunne jobbet på andre museer.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Som fast ansatt har jeg lønn som en amanuensis, og med tretten års ansiennitet har jeg nå en årslønn på rundt 480 000 kroner. Er man frilanskurator varierer betalingen. Noen lønnes på timebasis, andre får et avtalt honorar.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Det er veldig få faste stillinger. Jeg hadde flaks da jeg begynte, men jeg jobbet meg opp fra oppdrag på museet som sekretær, formidler og gjorde enkeltprosjekt før jeg fikk den stillingen jeg har i dag.

Som frilans kurator må man være synlig og tilgjengelig, og vise hva man duger til.

Foto: 

Eva Hilde Murvold

Tekst og foto: Eva Hilde Murvold

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg har alltid likt meg i båt. Når jeg skulle bestemme meg for utdanning visste jeg at det måtte bli en jobb til sjøs. Jeg likte å styre og kjøre båter, og valget var egentlig enkelt.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Som overstyrmann på Hurtigruta jobber jeg tre uker på og tre uker av. Bergen-Kirkenes-Bergen tar 11 dager, og det blir to rundturer i en arbeidsperiode. 

Foto: 

Private bilder

Jeg har ansvaret for skipet når kapteinen har frivakt. Ved inn- og utseilinger til kai og i trange farvann er jeg på broa. Når det er min vakt tar jeg for eksempel avgjørelser som kansellering av en havn på grunn av dårlig vær. Jeg har personalansvar for dekksbesetningen, planlegger nødvendig vedlikehold og følger opp budsjettet. Også lasten ligger under førstestyrmannens ansvarsområde, den må være plassert slik at skipet ligger riktig i sjøen.

Jobben er en blanding av ledelse, planlegging, logistikk og tilstedeværelse.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendige for å bli overstyrmann?

- For å bli overstyrmann må du ha maritim fagskole eller maritim høgskole. Etter utdanningen blir du kadett og må jobbe som lærling for å få fartstid. Utover det så må man ta en del sikkerhetskurs.

Til sjøs går du gradene og jobber deg oppover. Hvilken fartstid du trenger varierer med størrelsen på båten og om du frakter passasjerer. Å begynne som andrestyrmann, ta kurs internt i rederiet og jobbe seg oppover i hierarkiet er den vanligste veien å gå.

Som overstyrmann må du være glad i mennesker og ha en tydelig kommunikasjon. Samhold er viktig, og det å være trygg på hverandre er vitalt for sikkerheten om bord i en båt.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Jeg har panoramautsikt til spektakulær natur, og det beste er å sitte på brua og seile skipet i fint vær. Å jobbe i turnus passer meg også fint. Det å kople helt av og ikke tenke jobb når jeg har fri er godt.

Hva misliker du mest ved yrket ditt?

- Turnusjobb er ikke bare positivt. Jeg er mye borte fra familien, og vaktene om bord kan være slitsomme - særlig nå det er dårlig vær.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Etter endt utdanning så kan du begynne på en båt, plattform eller på land. Gjerne på ett rederikontor eller noe annet maritimt. Mange går videre og blir etthvert kapteiner eller loser.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Lønnen varierer fra cirka 500 000 opp til 700 000 i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb i dette yrket?

- Det er mange som leter etter gode overstyrmenn og jeg ser på sjansene som veldig optimistiske. Ett godt råd er å gjøre en god innsats når man er lærling og kadett på en båt. Det blir lagt merke til og gjør det enkelt å knytte kontakter for videre karriere.

Foto: 

Private bilder

Tekst: Bente Delmas

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg hadde studert et år på lærerhøgskolen da moren min ringte og spurte om jeg ikke heller ville bli flygeleder.  Det var ingen dum ide, tenkte jeg. De tjener godt og er jeg er garantert jobb etter bestått utdanning. Jeg søkte, kom gjennom opptaksprøvene og er i dag flygeleder. På litt sikt håper jeg å kunne kombinere disse to yrkene, og lære opp nye flygeledere.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

Foto: 

Privat bilde

- Jeg jobber i dag på Oslo kontrollsentral på Røyken. Den ligger langt inne i fjellet, og der har vi   ansvar for inn-og utflygninger fra Gardermoen og andre mindre flyplasser på Østlandet.

Vi må sørge for at det er risikofri avstand mellom flyene som lander og tar av. I radiokommunikasjon med pilotene forteller jeg dem i hvilken høyde og retning de må fly. Jeg har en radarskjerm hvor jeg følger med og har informasjon om flyene i mitt luftrom. Rednings- og politihelikoptre, og hobbypiloter i mitt luftrom er også mitt ansvarsområde. 

Vi jobber i 24-timers turnus og om natten er vi bare to om ansvaret. Men hvis det skjer noe kan jeg ringe en flygeleder på standby. På dagtid er vi alltid minst fem flygeledere. Gardermoen er en travel flyplass. Arbeidet krever full konsentrasjon og etter en totimers økt har vi en fortjent pause.  

Hvilken utdanning og /eller kvalifikasjoner er nødvendige for å bli flygeleder?

- Jeg har tatt Avinors flygelederutdanning og studerte et år i Malmø. I dag er utdanningen i USA. Bindingsperioden etter endt utdanning er på tre år.

Etter dette var jeg et år i praksis i Kristiansund. For hver nye flyplass er det fra tre til 24 måneders opplæringsperiode. I den perioden jobber man ikke selvstendig, men i samarbeid med en flygeleder. Etter utdanningen bestemmer Avinor hvor du skal jobbe. Jeg ble sendt til Lakselv, og der var jeg i to år. 

Det viktigste er å ha nok selvtillit til å stole på egne avgjørelser og å være i stand til å tenke luftrommet i 3D. Dette er en læringssak, og med erfaring stoler man mer og mer på seg selv.

Hva er det beste med yrket ditt??

- Det er lett å måle resultater. Når flytrafikken er avviklet og alt har gått knirkefritt har jeg gjort en god jobb. I tillegg har jeg veldig varierte arbeidsdager. Når jeg får komplimenter fra pilotene om at jeg har vært tydelig og sikker blir jeg veldig glad.

Hva misliker du mest ved yrket ditt?

- Å jobbe annenhver helg er for mye.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- I min familie er vi mange flygeledere. Søsteren min tar den samme utdanningen, mannen min er flygeleder og jeg har en svoger som er flygeleder i Abu Dhabi. All kommunikasjon er på engelsk og vi kan jobbe hvor som helst i verden. Drømmen min er å jobbe som instruktør for nye flygeledere.

Du kan bli supervisor, jobbe med design av nye luftrom, eller bli fagleder og jobbe med regelverk og faglig veiledning. De aller fleste jobber i tårn eller på kontrollsentre. Noen velger å utdanne seg til piloter, og det er også piloter som blir flygeledere.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Under opplæring ligger lønnen på cirka 300 000. Som ferdigutdannet ligger lønnen i underkant av 600 000.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- De er 100% om du har kommet deg gjennom flygelederutdanningen, ettersom du har kontrakt med Avinor etter bestått eksamen.

Foto: 

Privat bilde

Tekst: Bente Delmas

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Valget var veldig tilfeldig. Gjennom en bekjent fikk jeg sommerjobb som trafikkdirigent. Miljøet og jobben passet meg bra, og sommeren etter søkte jeg som asfaltarbeider. Jeg er også gårdbruker og visste at jeg likte å jobbe ute, uansett vær.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

- Jeg er fagbas for en gjeng på seks personer. I sommerhalvåret jobber vi med lapping, reparasjon og asfaltering av veistrekninger. Jeg får en framdriftsplan en gang i uken med indikasjon på antall tonn asfalt og hvilket utsyr vi kommer til å trenge. Det skjer ofte endringer underveis, det kan være dårlig vær eller at veien ikke er klargjort. Asfalt lever kun til den stivner og å dumpe asfalt spiser av overskuddet. Derfor finberegner jeg antall tonn daglig og bestiller det vi trenger til morgendagen.

Vanligvis går jeg på siden av asfaltmaskinen og nivellerer og passer på bredden. På laget er vi to maskinførere, to som nivellerer/måler og to som skyfler asfalten. Det er store krav til nøyaktighet.

Som bas skriver jeg også timelister for teamet og rapporter til firmaet. Dette har tradisjonelt sett vært sesongarbeid, men etter at vi fikk en kontrakt om snømåking på Gardermoen har dette blitt en helårsjobb.   

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli asfaltør?

- Det er ingen formelle krav til utdanning, men du stiller mye sterkere hvis du har erfaring og maskinførersertifikater. Selv tok jeg fagprøven etter fem år i yrket. Det er mulig å ta en fireårig videregående utdanning hvor to år er utdanning i bedrift.

Som fagarbeider får du bedre betalt og  jobben kunnskap gjør jobben mer interessant.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Jeg liker å være ute, trives godt med både fysisk arbeid og det at vi forflytter oss hele tiden. Miljøet er godt og det er viktig.

Hva misliker du mest ved yrket ditt?

- Arbeidstiden er uforutsigbar og det kan bli mye venting. Å hente barn i barnehagen eller andre forpliktelser er ikke enkelt å få til. Det legges ikke asfalt i Norge når snøen ligger, og det betyr dessverre sesongarbeid for mange.  

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- De aller fleste jobber ute i lag. Hvert team har en bas og over basen jobber en oppsynsmann. En må ha lang erfaring for å søke som oppsynsman. Andre muligheter er innen bygningsbransjen, men det krever som oftest ekstra utdanning. Noen starter for seg selv som asfaltentreprenør. Man trenger egentlig kun en lastebil og en trillebår, men konkurransen er tøff.  

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Jeg tjener cirka 400 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Mange forsøker yrket, finner ut at det ikke passer og derfor er det stor utskiftning. Jeg vil si det er gode sjanser for å få jobb, men du må være villig til å stå på og jobbe en del overtid.

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

Tekst: Bente Delmas

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg valgte ikke å bli modell, men ble oppdaget av en modellspeider på et kjøpesenter da jeg var 15 år. Hun gav meg et forslag. Jeg tenkte for og imot en sommer, og tenkte til slutt: - Hvorfor ikke? - og begynte som modell.

Jeg har vært modell i ti år, og tre av de årene har jeg jobbet utenlands. Det er ingen hemmelighet at det er tidsbegrenset hvor lenge du er attraktiv i modellyrket. Derfor flyttet jeg hjem til Norge for å ta en utdannelse samtidig som jeg jobber deltid som modell.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

- Når jeg skal på photo shoot må jeg ofte tidlig opp. Det er mange timer med forberedelser med hår og sminke før selve fotograferingen. Hvis bildene er til motemagasiner er det ofte opp til ti forskjellige antrekk, og det blir mange tusen bilder. Hvor lang tid en shoot tar avhenger av location, fotografen, været og teamet.

Jeg går også catwalk og viser fram klær for norske designere. Det er mange timers forberedelser med prøving av klær, koreografi, hår og sminke. Visningene er noen korte intense minutter hvor alt skal stemme, men kjempegøy med stemning, lys, mange mennesker og store forventinger.

Utenlands er det som heter castings og go-see en stor del av det å være modell. Casting er et reelt oppdrag der vi modeller konkurrerer om jobben. Go-see er å bli sendt ut av byrået for å møte bransjefolk eller fotografer som det er smart å møte. I Norge er motebransjen liten og derfor er det ikke mange castinger. De fleste jobbene er direkte bookinger. I utlandet derimot må man gå rundt å hilse på potensielle oppdragsgivere hver dag. 

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendige for å bli modell?

- Det er ingen formell utdanning, men noen byråer gir kurs i å gå catwalk. Jeg er selvlært og ble kastet ut i det som 15-åring.

Det viktigste er å ha genene til å være modell, og det er store krav rent utseendemessig. Man trenger ikke nødvendigvis å være så kommersiell pen, bransjen ser etter folk med et spennende utseende.

Hvis du drømmer om dette yrket, men har fått nei flere ganger, er det antagelig ikke veien å gå. Du bør være over 175 høy og bruke størrelse 36. Er du ikke naturlig slank, bør du tenke deg om. I dette yrket er skjønnhetsidealet ofte ganske usunt. 

Å ha bein i nesa er superviktig. Modeller begynner gjerne veldig unge, og det er lett å la seg påvirke av hva alle andre mener om deres utseende. Du må kunne sette egne grenser og kjenne etter hva som er bra for deg, trene, og holde deg i god form. Det er viktig å ikke bygge identiteten sin i yrket, man må klare å skille mellom profesjonell og privat.

Hva er det beste ved yrket ditt?

- Jeg har reist mye, har bodd i Paris, Milano, London og New York. Jeg føler meg veldig privilegert, mest fordi jeg har truffet masse hyggelige kollegaer fra hele verden. Jeg liker å jobbe med kreative prosesser og være med å lage noe fint.

Hva misliker du mest ved yrket ditt?

- Det er en kjempetøff bransje med et hardt press på eget utseende. Idealene strider ofte mot det som er sunt.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Å være modell varer som oftest bare fra du er 16 til 27 år. Etter dette trenger du en plan B. Selv har jeg elsket å jobbe kreativt, og derfor har jeg valgt å studere art direction.

Som modell er du tilknyttet et modellbyrå. Hvis du får tilbud om å jobbe utenlands er det moderbyrået ditt som leier deg ut til utenlandske byråer. De aller fleste modeller jobber både med photo shoot og catwalk.

Hva kan man forvente i lønn innen dette yrket?

- Det tar lang tid å tjene penger som modell. Det finnes noen unntak som tjener millioner. Det er et utall av vakre modeller, og i Norge blir du ikke rik av modelloppdrag. De kommersielle jobbene er bedre betalt enn edgy kunst oppdrag.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Det er ikke enkelt, men noen blir som jeg, oppdaget av en modellspeider. Det er flere som vil bli modeller enn det markedet har behov for, og det gjelder både jenter og gutter. Det er aldri utlyste jobber, men byråene som velger på forespørsel. Hvis du tror du har det du trenger utseendemessig kan du sende bilder til et byrå. Liker de deg blir du invitert på casting.

Et godt råd er aldri å betale for å la deg fotografere. Ber fotografen om betaling så er han ikke proff.

Foto: 

Privat bilde

Tekst: Bente Delmas

Ta musikerdrømmen på alvor!
work@music er en kreativ oase for deg som vil mye
Du kan velge mellom Band - Singer/Songwriter. Enten du har musikken som hobby eller vurderer videre musikkstudier, vil et år på w@m gi deg verdifull kunnskap og erfaring. Om du spiller gitar, saxofon eller lager egen musikk får du sjansen til å virkeliggjøre dine musikalske ideer, og bli en mer komplett musiker. På w@m jobber vi innen mange musikksjangre, som rock, pop, jazz, funk og kanskje til og med tango… Erfarne lærere vil inspirere og veilede deg på veien mot å finne din egen stil, stimulere din kreativitet og motivere deg til å lage din egen musikk.

Finnmark er fullt av opplevelser og motiver som bare venter på deg! Magiske Seiland Nasjonalpark med breer og høyfjell, Lundefugl på Loppa, kysttur og gourmetmat fra havet, intense høstfarger på vidda og mange nordlysturer er noe av det du får oppleve. Legg til samhold, vennskap, felles inspirasjon og masse kunnskap i foto og friluftsliv + tundratur i Russland, bjørn/ulv i de finske skoger og Islands vulkanske landskap - da har du Naturfoto på Øytun!

Fuglefoto - fuglefjell
Hvalsafari
Island - langtur
Bjørn og ulv
Kamuflasje
Rypejakt m kamera
Eget prosjekt
Drone
Timelapse
Reindrift
Landskapsfoto
Studio/portrett
Fotoutstilling
Hav- og ferskvannsfiske m GoPro!
Viddetur og høstfarger
Gourmetmat
Elvepadling Altaelva
Skikurs
Ski og topptur
Skredvurdering
Snøhule
Tur med polarhund
Tundratur i Russland
Isfiske
Nordlysjakt m garanti
Bålkos
Isklatring
Kart, kompass og GPS
Fiskevær og kystkultur

Bli med til India og sett varige spor etter deg.

Å ha et Globalt Perspektiv handler om ha en forståelse av hvordan verden henger sammen, årsakene til fattigdom og urettferdige relasjoner i verden og hva slags maktstrukturer som er med å bestemme utviklingen på ulike samfunnsfelt. På linja jobber vi med nettopp dette målet for øyet; å utvide vårt Globale Perspektiv.
Åsane folkehøgskole har gjennomført bærekraftige bistandsprosjekter i Bulgarsk Makedonia, Botswana, Sri Lanka og India.
Som elev på linjen Globalt Perspektiv får du allsidig og relevant undervisning i internasjonale og bistandsrelaterte tema. Dette gjør deg godt forberedt på utfordringene som venter under fjerne himmelstrøk.

På Hestesportlinjen får du prøve ut en rekke former innen hestesport som travsport, sprang og dressurridning.

Travundervisningen foregår på Bergen travpark som ligger i kort avstand fra skolen. Her får du praksis hos profesjonelle travtrenere. Om du ikke har erfaring fra å kjøre hest fra tidligere, så lærer du det her. Du får også ridd en god del, da dette er noe travhestene har svært godt av. I tillegg får du en god innføring i stell og behandling av hest.

Rideundervisningen foregår på Sætregården ridesenter. Stedet innbyr til turriding, så vel som baneriding i ridehall eller på utendørs ridebane. Det undervises i både dressur og sprang (80-90 cm). Elevene deles inn i grupper etter nivå, så det gjør ingenting om du ikke har særlig rideerfaring fra tidligere.

Hva forventer vi av deg?

• Vi forventer at du er interessert i hest, og har lyst og lære så mye som mulig. Det er med hest som med så mye annet her i verden; man blir aldri utlært. Om du har holdt på med hest «alltid», eller du kanskje bare har hatt en drøm lenge om å kunne holde på med hest spiller ikke så stor rolle.
• Vi forventer at du er ivrig, at du har lyst å være i stallen, og at du tåler å være ute selv om det regner.
• Vi forventer at du stiller opp til all undervisning, og at du er sulten på og lære.
• Vi forventer at du byr på deg selv, er positiv og ønsker et flott år for deg og dine medelever.

Kan du svare JA på dette, kan du forvente et spennende, utfordrende, lærerikt og «hestelig» år.
VELKOMMEN TIL OSS!

Tøy dine grenser fysisk og intellektuelt. Velg ett aktivt år med kinesisk kampsport på Åsane folkehøgskole.

Kinesisk kampsport er linjen for deg som vil utfordre både kropp og sinn. Wushu er fellesnevneren for alle typer kinesisk kampsport. I Wushu-timene utforsker vi Taolu, Sanda og Taiji. Taolu er former man utfører med eller uten våpen, som for eksempel Nanquan, Changquan
stokk og rettsverd. I Sanda-øktene trener vi på stillinger, spark, slag, kast og forsvarsteknikker for praktisk bruk. Her blir det òg rom for sparring mm. Taiji er også kjent som skyggeboksing. Her trener vi på Taiji-former, praktisk bruk, pushing-hands og
andre øvinger spesielle for Taiji. På linjen har vi fast trening 4 dager i uken, utover dette står treningsrom og gymsal til disposisjon frem til klokken 23 om kvelden.

Kinesisk språk er morsomt og estetisk utviklende. I tillegg til det muntlige språket skal vi også lære oss noen av hemmelighetene bak kinesiske skrifttegn. Hvor mange klarer du å lære i løpet av ett år?

Kinesisk historie, tuina-massasje, te-kurs og mye annet gøy står også på timeplanen.
Du trenger ikke erfaring fra kampsport eller kinesisk språk for å velge denne linjen ettersom vi lærer alt fra bunnen av. Har du lyst og vilje til å trene hardt, og interesse for å lære mer om Kina, er et allsidig år på Kinalinjen sannsynligvis noe for deg.

Er du klar for kreative utfordringer? Stiller du med en god dose nysgjerrighet? Liker du å eksperimentere? Da er Kunstlinjen noe for deg!

Vi arbeider med et bredt spekter av formingsuttrykk innen keramikk, skulptur, tegning og maling. Mulighetene er mange, og du får stor frihet til å utvikle ditt talent gjennom kreativ søken og utforskning av ideer.

Å designe en utstilling er både lærerikt og utfordrende. Utstillingene som klassen lager gjennom året presenteres i “Galleri Gangen” Dette er vår arena, Kunstklassens scene! Gjennom både individuelle og felles utstillinger vises idérike og kreative produkter.
I tillegg besøker vi profesjonelle kunstnere, atelierer og gallerier i Bergen - for å se, lære og la oss inspirere til eget arbeid.

På Kunstlinjen er du med på å skape et miljø der stor aktivitet og arbeidlyst står sentralt. Din interesse og deltakelse er viktig! Hver dag er verkstedene våre åpne helt til skolebygget stenges kl. 2300. Her har man alle muligheter til å kose seg med arbeidet utover kvelden.

Er du nysgjerrig på revolusjonshelten Che Guevara, kunstneren Frida Kahlo og ulike kulturer og levesett?
Lyst til å lære spansk, lage meksikansk mat og danse litt salsa?
Latin-Amerikalinjen gir deg innføring i latinamerikansk kultur, historie, språk, kunst og mattradisjon.

I vårsemesteret drar vi på en ca. fire uker lang studiereise til Mexico og Cuba. Turen krever at du kan leve under enkle forhold, er glad i aktiv reising og stiller forberedt på at vi kommer tett på kulturene vi besøker.

På studieturene har vi besøkt Zapatistene i Oventic og Roberto Barrio, to av flere selvstyrte zapatistområder i Chiapas, Mexico. Vi har også besøkt menneskerettighetsorganisasjonen Indignación som arbeider for urfolks og kvinners rettigheter på Yucatán-halvøya, og ”Fundación En Vìa” som gir microfinanslån til fattige kvinner i Oaxaca .

Den spesielle politiske situasjonen på Cuba de siste 50 år har satt sitt preg på folket og øya. Vi besøker bl.a. Revolusjonsmuséet, Revolusjonsplassen, får et innblikk i Havannas historie og ser hvordan ekte sigarer blir til.

Gjennom et år på Åsane folkehøyskoles Latin-Amerikalinje vil du få undervisning i spansk, noe som vil komme godt med på studiereisen til Mexico og Cuba. Viser du interesse og engasjement for å lære deg grunnleggende språkferdigheter, bidrar du til at avstanden mellom kulturer blir mindre, møtet med nye mennesker blir mer spennende og din opplevelse rikere.

Onstage: Musikk og sang er linjen der du kan utvikle deg som sanger og musiker. Sang og stemmebruk, besifringsspill på piano og gitar, band, kor og vokalgrupper. Du får ukentlige enetimer med sangpedagog eller på selvvalgt instrument, og i tillegg blir det undervisning i notelære og musikkteori.

Klassekoret er en viktig del av linjas virksomhet - her deltar alle! I klassekoret synger vi flerstemt og vi velger repertoar fra ulike sjangere som populærmusikk fra ulike perioder, klassisk korlitteratur, jazz, viser, julesanger (!), musikaler med mer. Du vil få lære hvordan vi legger feit koring på låter, gjerne selvskrevne!

Vi jobber fram mot konkrete mål. Det er huskonserter på skolen, det kan være samarbeidskonserter med andre kor/ensembler i Bergensområdet, det kan være innleide opptredener i ulike sammenhenger og for ulike grupper som ønsker et proft underholdningsinnslag. Selvfølgelig holder vi også egne konserter, og vi reiser på turné.

Du kan få prøve deg som instruktør og dirigent for koret, og om du har lyst til å skrive dine egne låter og egne arrangement, så har du i denne klassen et perfekt utgangspunkt for å få prøvd ut musikken din live! Du vil også få anledning til å prøve deg som solist.

Et år på Onstage: Revy, Show, Teater vil utvikle deg som skuespiller og entertainer. Du får oppleve spilleglede og trivsel på scenen. Du gjør deg nyttige erfaringer som er gode å ha med seg til videre satsing innen teater, sang og andre former for sceneunderholdning.

Onstage: Revy, Show, Teater ledes av skuespiller og artist Cato Jensen som, sammen med andre dyktige lærere og innleid ekspertise fra bransjen, tar deg med inn i skuespillerens mangfoldige verden. I løpet av året setter vi opp flere forestillinger. Vi jobber blant annet med barneteater, monologer, musikal, komedie, drama, show og revy.
Her legges det opp til skuespillertrening hvor vi utvikler klassen til et samspilt teaterensemble gjennom å øve, spille og produsere revy, show og teaterforestillinger.

Er du nysgjerrig på hvordan spillene er bygget opp, og på hva som gjør dem til god underholdning?
På linjen Spilldesign og programmering lærer du de grunnleggende ferdighetene som skal til for å utvikle et spill fra konsept til ferdig produkt. Et år på på denne linja gir deg nødvendig og grunnleggende kunnskap og erfaring med tanke på videre jobbing med spilldesign og programmering.
Her får du utfordret dine evner og utviklet dine ferdigheter gjennom å skrive, jobbe med det visuelle uttrykket og programmere.

Du vil du få brukt både dine kreative og analytiske sider, og du vil bli kjent med andre som arbeider med spillutvikling. I løpet av skoleåret opparbeider du din egen spill-portefølge.
Dette er en linje som passer godt for deg som planlegger å gå videre med spilldesign på høyskole eller universitet.

På Spilldesign og Programmering blir det to separate fokus som etterhvert knyttes mer og mer sammen. Heldigvis trengs det ikke mye programmeringskunnskap før man kan lage veldig enkle spill fra bunnen av, og det trengs ikke mye erfaring med enkelte spillmotorer før man kan begynne å bruke programmeringsprinsipper for å få til nye ting.
Du trenger ikke ha erfaring med det vi arbeider med fra før. Det er mulig å starte helt fra ”scratch”, og vi tilrettelegger et opplegg for elever med mer avanserte kunnskaper.

Studietur til New York og London
Dans, drama og sang, og fordjupning i ein av desse.
Du får utvikle deg som dansar, skodespelar, songar
Du vil oppleve korleis det er å lage en musikal saman som eit team

Musikal-linja på Sunnfjord Folkehøgskule ønskjer å la deg utvikle deg som artist. Her får du gjere det du likar aller best, men også prøve noe helt nytt innenfor andre sjangrar. Vi vil sette opp en stor musikal i løpet av året, i tillegg til nummer fra mange ulike musikalar. Alt fra West Side Story, Les Miserables, Cats, Rent, Fame, Hairspray, STOMP, Tarzan, Mamma Mia, m.m.

Innhold på linja

Fellesundervisning for alle omfatter både sang, dans og drama. I tillegg velger du ei fordjupning.

Dans:

Linja har to dansestudio til disposisjon saman med danselinja. Ein stor dansesal med plass til ca 30 stk, og ein mindre dansesal med plass til ca halvparten. Begge dansesalane er utstyrt med speil på langveggane, ballettbarer, og godt dansegolv med giv i. Dette for at det ikkje skal slite så mykje på beina. I dansetimane vil vi ha fokus på Jazz dans / musikal / contemporary. EIn del av tida vil vi vere saman med danselinja. Har du dans som fordjupning vil du få stor variasjon, mykje trening, og mye glede !
Drama

I dramatimane kjem vi til å holde på mykje med improvisasjon og dramaøvingar. Vi jobbar også med manus. Korleis gjere rollefiguren interessann, og korleis leve oss mest mulig inn I rolla. Vi kjem også til å skrive/lage produksjonar sjølv, og vi skal så klart ha det gøy på scena!

Musikk:

Musikktimane dreier seg hovudsakleg om sang. Vi syng fleirstemt, og blir kjent med repertoar bade fra musikalsjangeren og fra pop/rock. Vi syng også solo og duettar, med utgangspunkt i den sangstemma vi har! Det blir individuell oppfølging av kvar elev.

Aktuelle musikkprosjekt: bandinstrumentkurs, sangimprovisasjon, lytting, konsertbesøk, workshops

Dette er eit halvårskurs ved SUFH med oppstart januar 2015.

Mål
• Skape forståing for vår rolle som verdsborgarar
• Skape engasjement for forandring
• Gje handlingsalternativ i kampen for ei rettferdig verd
• Gje praksis i informasjonsarbeid knytt til fattigdom og rettferd

TEATER
Teaterforestillinger og studieprosjekter med visninger.
Eksempler på studieprosjekter er kortfilm, methodacting, monolog- og scenearbeid, impro, musikkvideo, musikkteater og teatersminke.

SKUESPILLER
Skuespillerteknikk rettet mot teater og film (Stanislavskij, methodacting), improvisasjon, situasjons- og tekstforståelse, stemmebruk, oppvarmingsøvelser og teaterlek.

BURLESQUE
Burlesque har sine røtter fra varietè og vaudevilleteater i USA. I sin moderne form er burlesque en kombinasjon av show og dans. På 90 tallet fikk vi en oppblomstring av Burlesque i USA, og i dag er Dita von Tease en gallionsfigur for sjangeren. Det finnes også mannlige Burlesque-artister. Vi utforsker "Burlesque-artisten" i oss og jobber både med koreografier og det teatrale uttrykket!

TEATER
Teaterforestillinger og studieprosjekter med visninger.
Eksempler på studieprosjekter er kortfilm, methodacting, monolog- og scenearbeid, impro, musikkvideo, musikkteater og teatersminke.

SKUESPILLER
Skuespillerteknikk rettet mot teater og film (Stanislavskij, methodacting), improvisasjon, situasjons- og tekstforståelse, stemmebruk, oppvarmingsøvelser og teaterlek.

BURLESQUE
Burlesque har sine røtter fra varietè og vaudevilleteater i USA. I sin moderne form er burlesque en kombinasjon av show og dans. På 90 tallet fikk vi en oppblomstring av Burlesque i USA, og i dag er Dita von Tease en gallionsfigur for sjangeren. Det finnes også mannlige Burlesque-artister. Vi utforsker "Burlesque-artisten" i oss og jobber både med koreografier og det teatrale uttrykket!

Som elev på halvårskurs Fitness Puls følger du Fitness Puls-linja.