Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg var først utdannet musiker, men kjente etter hvert at livet som musiker ble ensomt. Ofte var det kun meg og fiolinen min inne i et øvingsrom. Jeg er en ekstremt sosial og utadvendt person og får mye glede av å arbeide med mennesker og gi folk en god opplevelse. Som hovmester og restaurantsjef har jeg muligheten til å gjøre dette hver eneste dag, så overgangen fra klassisk musikk til å restaurantvirksomheten ble ganske naturlig.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

Foto: 

Man-Kit Tsui

- Jobben min er veldig varierende. Noen av mine arbeidsoppgaver består av å svare på e-post, sjekke bookinger, ha løpende dialog med kjøkkenet, sette opp vaktlister og gi opplæring til våre ansatte. I tillegg er jeg vinansvarlig for hele huset, som betyr at jeg har møter med vinleverandører og holder vinlisten oppdatert.

Som hovmester er du restaurantens ansikt utad. Vi sørger for å gi gjestene en totalopplevelse - fra de kommer inn døren og helt til de forlater restauranten. Vi passer på at gjestene blir godt ivaretatt og får den servicen de skal ha inne på restauranten. Det er viktig at våre ansatte har et høyt kunnskapsnivå, men at de samtidig er avslappet overfor gjestene.

Hvilken utdanning og/kvalifikasjoner er nødvendig for å bli en hovmester?

- I denne bransjen veier erfaring og interesse for mat og vin tyngst. Jeg jobbet noen år som ufaglært før jeg bestemte meg for å ta en servitørutdannelse i København. Dette anbefaler jeg absolutt folk å gjøre. En utdanning gir faglig tyngde og vil legge et godt grunnlag for videre karriere innenfor restaurantvirksomheten.

Viktige egenskaper som hovmester er at du er utadvendt og imøtekommende, at du har et smil om munnen og evne til å holde deg rolig under hektiske omstendigheter.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Du er med på å sette preg på og utvikle restauranten, det er det jeg synes er mest digg! Vi har stort sett fullt hus hver dag, året rundt, og målet vårt er å være blant topprestaurantene i Norge. Det å arbeide mot et bestemt mål hver dag, er både motiverende og givende. 

Vi får ekstremt mye positive tilbakemeldinger og kjærlighet fra våre gjester, som er en stor del av gleden i denne jobben. Det er faktisk ingen ting annet jeg kunne tenke meg å gjøre enn akkurat dette.

Hva misliker du med yrket ditt?

- Jeg tror stressfaktorer finnes i alle typer jobb, men det er forskjell på å stresse og det å ha det travelt. Hvis du jobber fort og har et system i hodet, og alt går som det skal, ser jeg ikke det som stress. Man kan ha det travelt, men likevel beholde en viss ro og ha is i magen. I restaurantbransjen er det hektisk og det dukker stadig opp ulike overraskelser. Hva gjør du for eksempel når en gruppe bestående av 20 personer kommer og forteller deg at de booket bord når huset ditt er fullt? Ofte står vi overfor ulike problemstillinger som må løses med en gang.

Det er ikke noe jeg misliker ved jobben min. Det er klart at det er lange dager og sene arbeidstider, men jeg våkner opp hver morgen og gleder meg til å dra på jobb fordi det er så mye gøy som skjer der.

Hvilke andre arbeidsoppgaver/muligheter innenfor ditt yrke?

- Vårt kompetanseområde er mat og vin, så man har mulighet til å undervise i det eller jobbe som vinleverandør eller selger. En kan også drive sin egen restaurant.    

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Det er vanskelig å si, ettersom det kommer an på økonomien på restauranten, dine arbeidsoppgaver og hva du kan. Som regel er lønnsavtalene individuelle. Hva en hovmester tjener her kan være annerledes fra hva en hovmester tjener et annet sted. Men jeg vil si at lønnen er god, og jeg er sikker på at en med utdanning kan avtale om en bedre lønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Har man vilje og er utadvendt og positiv, er det meget gode sjanser. Det trengs virkelig folk i denne bransjen som forstår seg på god service og som har det lille ekstra.

Foto: 

Man-Kit Tsui

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg har alltid tenkt at jeg skulle bli brannkonstabel. Mest av alt fordi det virket som et spennende yrke med mange utfordringer. I tillegg har faren min vært brannkonstabel. Jeg var mye på brannstasjonen i oppveksten.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Når du jobber som brannkonstabel er ingen dager like. Dagene består både av rutinearbeid og utforutsette hendelser. Eksempler på rutinearbeid er å sjekke og vedlikeholde biler og utstyr. Vi må også trene hver dag. Du må være i god fysisk form, fordi du jobber med mye tungt utstyr og jobben er fysisk krevende. I tillegg til rutinearbeid har vi uforutsette hendelser, som for eksempel alarmutrykning og øvelser som ikke er varslet. I dag tidlig hadde vi først en varslet øvelse der vi trente på å hente ut mennesker fra en bygning med lekkasje av farlige kjemikalier. I ettermiddag fikk vi en øvelse som ikke var varslet, der vi trente på å hente ut mennesker som sitter fastklemt i bil etter trafikkulykker. Siden vi jobber tett med både politi- og ambulansetjenesten, øver vi mye på å rykke ut sammen med dem. Det er viktig at vi kommuniserer godt, og vet hvem som har ansvar for hva i de ulike situasjonene.

I tillegg til å brannutrykning, er vi også trent opp til å redde mennesker som har satt seg fast i høye bygninger og dykke etter mennesker ved drukningsulykker. Vi må kunne mye førstehjelp, og må også trene på dette. Nå og da hjelper vi også dyr som setter seg fast i trær eller andre ting.

Etter alvorlige utrykninger, som for eksempel ved brann, trafikkulykker eller redningsdykk, har vi som rutine å prate om det som har skjedd. Vi evaluerer hendelsen både oss brannmenn i mellom, og sammen med politi- og ambulansepersonalet. Dette er viktig, både for å lære av hendelsen, og for å bearbeide det vi har opplevd og sett.

Hvilken utdanning og kvalifikasjon er nødvendig for å bli brannkonstabel?

Foto: 

Silje Osland

- Det finnes ingen fasit på hva som er nødvendig bakgrunn for å få jobb som brannkonstabel. Siden brannstasjonen ligger under kommunes ansvar, kan det variere fra kommune til kommune. Noen brannstasjoner har egne rekruttering- og lærlingprogram. Det er veldig mange som ønsker å bli brannkonstabel. Derfor er det litt vanskelig å få seg jobb som brannkonstabel.

Mitt tips er å skaffe seg et fagbrev eller svennebrev i ett eller annet yrkesfag, dersom du ønsker å bli brannkonstabel. Det kan være alt fra mekaniker og tømrer til kokk og elektriker. Som sagt visste jeg at jeg ville bli brannkonstabel. Derfor valgte jeg å bli tømrer først. Som tømrer har jeg den fordelen at jeg i noen tilfeller kan forutse hvor bygningen som brenner mest sannsynlig vil kollapse.

I tillegg til et fagbrev eller et svennebrev i et yrkesfag, er det lurt å skaffe seg sertifikatet som kalles klasse C, kode 160.  Det gir deg lov til å kjøre lastebil under utrykning. Dersom det er vanskelig å få seg jobb som brannkonstabel der du bor, er det også lurt å skaffe seg kurs på Norges Brannskole og redningsdykkerutdanning på egen regning. Jo mer ”ferdigutdannet” du er, desto større sjanse er det at du får deg jobb. Det kan hende at du må jobbe en stund som vikar før du får fast jobb.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Det beste er at du aldri blir lei jobben din. Det er veldig uforutsigbart. Noen dager skjer det ikke noe spesielt. Andre dager kommer alarmen fem minutter etter at du har startet på jobb. Jeg liker også arbeidstiden min. Vaktordningen varierer fra brannstasjon til brannstasjon. Vaktskiftet her i Tromsø er at vi er 24 timer på jobb, for så å ha tre dager fri. Siden vi sover her, har vi eget sengetøy, treningsstudio, mulighet for å se på film og felles måltider. Brannstasjonen er på mange måter mitt andre hjem.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Vi har jo noe ubekvem arbeidstid, siden vi må rullere på å jobbe julaftener, påske og andre dager der resten av familien har fri.  

Hvilke andre arbeidsområder og muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Etter at du har blitt ansatt som brannkonstabel, kan du bli røykdykkeleder. Det vil si at du har ansvaret for de andre røykdykkerne når de går inn i en brann. Hvis du har de personlige egenskapene det kreves av en leder, lang arbeidserfaring og ytterligere utdanning, kan du også bli brannmester, for så å bli vaktsjef. Mange velger likevel å ikke klatre opp i systemet, fordi de trives så godt med å være brannkonstabler.

Ikke alle brannkonstabler holder til på en brannstasjon. I distriktet er det mange som har kurs i brannredning, men har en annen jobb ved siden av. De er klare til å rykke ut når brann eller andre ulykker skjer i nærområdet.

Hva kan du forvente av lønn i dette yrket?

- Siden det er kommunalt varierer det fra brannstasjon til brannstasjon. Lønnen her i Tromsø er 375 100 kroner i året pluss tillegg for ubekvem arbeidstid.

Hvordan anser du sjansen for å få jobb innen dette yrket?

- Det er som sagt mange som ønsker å jobbe som brannkonstabler. Derfor er det lettest å få jobb dersom du allerede har en yrkesutdanning, nødvendig sertifikat, kurs fra Norges Brannskole og eventuelt også redningsdykkerutdanning. Hvis du står på og dette er drømmejobben din, vil du lykkes med å få deg jobb som brannkonstabel.

Tekst: Silje Osland

Foto: 

Silje Osland

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Opprinnelig så valgte jeg ikke å bli økonomisjef. Jeg studerte samfunnsøkonomi siden jeg var veldig samfunnsinteressert og glad i tall. Den utdannelsen kombinerer de to feltene. Etter utdannelsen fikk jeg jobb i Statistisk sentralbyrå. Etter en stund i jobben fant jeg ut at jeg ønsket andre oppgaver enn bare å jobbe med tall, og søkte meg over i kommunal sektor. Jeg har jobbet i Oslo kommune, Tromsø kommune og nå Troms fylkeskommune. At jeg ble økonomisjef var nok til en viss grad tilfeldigheter.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- En vanlig arbeidsdag er en kombinasjon av møter og saksbehandling. Saksbehandling kan være både skriftlig og med tall.

Troms fylkeskommune er en stor organisasjon og jeg har en del andre arbeidsoppgaver enn for eksempel en økonomisjef for en bedrift eller en liten kommune. Jeg er leder for en enhet med 16 ansatte på økonomisenteret, og min jobb er i hovedsak å koordinere og lede prosesser. Siden det er en såpass stor gruppe jeg leder, så jobber jeg mindre med tall og detaljer enn det kanskje andre økonomisjefer gjør.

Den største delen av jobben min er å samarbeide, koordinere og instruere de rundt meg. Jeg er med andre ord veldig avhengig av godt samarbeid for at jeg skal kunne gjøre en god jobb.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli økonomisjef?

- Det er nok en fordel å ha en økonomiutdannelse. Jeg er ikke siviløkonom eller bedriftsøkonom, men en samfunnsøkonom. Det er viktig å ha god tallforståelse i denne jobben, i tillegg er det viktig å kunne jobbe med små detaljer samtidig som man klarer å løfte blikket og se de store linjene. Som økonomisjef må du også ha gode samarbeidsegenskaper, prosessegenskaper og kunne formulere seg godt skriftlig.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Det at jeg får jobbe med saker som betyr noe for innbyggerne. Jeg har en kjempespennende jobb hvor jeg kan veksle mellom å jobbe på detaljnivå - til det mer overordnede, og jobbe med relasjoner til mennesker.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Det jeg misliker mest med yrket er egentlig ikke knyttet opp til yrket mitt, men at vi jobber i en organisasjon som ofte har pressens kritiske blikk på seg. Det skal vi ha og det er en bra, men pressen har en tendens til kun å fokusere på de tingene som fungerer dårlig, og fremstillingen er ofte lite nyansert. Jeg mener at det gir oss et ufortjent dårlig rykte.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Det er mange muligheter. Man kan jobbe i kommunal- og statlig sektor, i bank og finans, i det private næringslivet og så videre.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Som nyutdannet her i Tromsø hvor det er kamp om arbeidskraften og hvor det er mange store organisasjoner vil jeg anslå at begynnerlønnen ligger et sted mellom 400-450 000 kroner for en økonomirådgiver.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Det er ikke lett å svare på det. Jeg ser at vi får ganske mange søkere de gangene vi lyser ut stillinger. Jeg tror ikke det er det området hvor det er vanskeligst å få jobb, og heller ikke lettest. Er man villig til å flytte på seg tror jeg sjansene er gode for å få jobb.

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg er egentlig bilmekaniker, men ryggen slo seg vrang. Etter flere år på attføring, søkte jeg vikarjobb her på Haraldrud gjenvinningsstasjon. Hele Oslo kommer hit, og jeg treffer mange gamle kjente samtidig som jeg gjør en veldig samfunnsnyttig jobb. 

Jeg har vært her i syv år og kan underskrive på at det blir mer og mer avfall. Jobben min i et nøtteskall er å passe på at avfallet blir gjenvunnet og foredlet på en måte som gjør Oslo by levelig i framtiden.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

- Jeg jobber som arbeidsleder for en gjeng på ni menn. Dessverre er jenter bare vikarer og vi er alt for mannsdominert. Jeg jobber ute på gjenbruksstasjonen og mottar brukere som kommer med ting de vil kvitte seg med. Jeg veileder og passer på at ting blir kastet på rett sted, og informerer om gjenbruksverdien av avfallet.

En stor del av jobben er å overvåke og passe på at vi har alt vi må ha av utstyr, for eksempel kontainere og annet vi trenger for å ekspedere brukerne på en smidig måte. Det er et jevnt sig av folk og viktig at alt funker. Til tider kjører jeg gravemaskin og hjullaster for å komprimere og flytte avfallet. Vi jobber i en turnusordning med dag- og kveldsvakter, også lørdager.

Hvilken utdanning og /eller kvalifikasjoner er nødvendige for å bli gjenvinningsoperatør?

- Selv tok jeg fagbrevet innen avfallshåndtering og gjenvinningsfaget i forrige uke. Vanligvis er det en treårig utdanning. Her på vår gjenvinningsstasjonen er det mennesker med mange typer bakgrunner - fra kokk og maler, til meg som er bilmekaniker. Det viktige er å være serviceinnstilt, omgjengelig og ha lyst på jobben. Maskinførerbevis kommer også godt med. Jobben er utendørs og man må tåle å være «ute en vinternatt.»

Å ta fagbrev betyr lønnsopprykk og ikke minst yrkesstolthet.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Det er to ting som er best. Først og fremst er det å gjøre en samfunnsnyttig jobb. Å få avfall bort fra gårdsrom og skogen, og å gjøre min del av det å bedre miljøet er tilfredsstillende. Jeg er glad i å møte mennesker og å samarbeide om avfall og gjenvinning.

Hva misliker du mest?

- Jeg er ikke glad i å jobbe lørdager.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Selv startet jeg helt på bunnen, men har fått interesse, engasjement og kunnskap om avfallshåndtering etterhvert. Veien blir til mens du går, og i dag er jeg arbeidsleder, har fagbrev og får stadig nye oppgaver.

Hva kan man forvente i lønn innen dette yrket?

- Vi tjener mellom 350 000 og 400 000 i grunnlønn. I tillegg kommer turnustillegg, helgetillegg og smusstillegg.

Hvordan anser du sjansene for jobb innen dette yrket?

- Det er mange søkere til hver utlyste jobb. Det viktigste er å ha lyst på jobben og vise engasjement. Jeg vil si at jobbsjansene er gode og spesielt hvis du er kvinne. Vi trenger sårt en feminin touch.

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Det var en ren tilfeldighet at jeg havnet her. Jeg studerte musikk og helse ved Norges musikkhøgskole og fikk tips om en jobb som korleder for en attføringsbedrift. Jeg søkte og fikk jobben, og etter det korte korvikariatet fikk jeg et vikariat som jobbkonsulent i samme bedrift. Slik ble attføring min yrkesvei. Jeg må legge til at jeg alltid har hatt et engasjement for å veilede mennesker, så det passet med veldig bra.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

- Ved Unikum jobber jeg i et tiltak som heter Arbeid med bistand. Jeg kartlegger kompetanse, erfaring og ressurser hos de arbeidssøkerne jeg følger opp, og sammen prøver vi å finne realistiske og gode løsninger når det gjelder ordinært arbeid. Det er NAV som søker inn deltagere til Unikum, og hver enkelt får individuell tilrettelegging mot arbeidslivet.

Jeg jobber i en 100 % stilling, det betyr at jeg til enhver tid veileder 13 deltakere. Jeg jobber også i team, og det er veldig positivt.

Som jobbkonsulenter møter vi mennesker med ulik bakgrunn og ulike behov, og på ukentlige møter kan vi lufte ideer, utfordringer og muligheter. Når jeg får nye deltakere, bistår jeg dem med å utarbeide CV, skrive søknader og lage en målplan for perioden de er i tiltaket. Deltagerne får også tilbud om å være med på interne kurs relatert til arbeidslivet.

En annen viktig del av jobben min er å holde tett kontakt med bedrifter og arbeidsplasser. Når en deltager har fått praksisplass eller jobb, følger jeg opp ved å gi bistand i arbeidssituasjonen. Med andre ord har jeg en allsidig jobb med mange ulike oppgaver.

Hvilken utdanning og / eller kvalifikasjoner er nødvendige for å bli attføringskonsulent?

- Her på Unikum har vi et vidt spekter av utdanninger og bakgrunner. Flere er sosionomer, selv er jeg lærer. Sykepleiere, vernepleiere og fysioterapeuter jobber også her. Enkelte har også universitetsutdannelse. Det kreves minimum en bachelorgrad, først og fremst innen noe som har med mennesker å gjøre.

Jeg tror at en viss grad av empati og medmenneskelighet i relasjon med det å være metodisk, ryddig og ha en skvær og lyttende omgangsform er viktig i denne jobben.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Jeg kan jobbe selvstendig, og har mulighet til å legge opp arbeidsdagen min selv. Dessuten er det inspirerende å ha dyktige kollegaer og å kunne jobbe i team. Jeg treffer mange mennesker med unike historier, og det å kunne bidra til gode løsninger og økt livskvalitet for deltakerne er veldig givende.

Hva misliker du mest ved yrket ditt?

- Jeg er ikke så glad i rapportskriving, det tar mye tid.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Attføringsbedrifter har flere ulike tiltak, for eksempel avklaring, varig tilrettelagt arbeid og kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift. Som attføringskonsulent/jobbkonsulent kan man jobbe i ulike tiltak. Det er også muligheter innen NAV, som for eksempel jobbrådgiver eller saksbehandler.

Noen tar også relevant videreutdanning i karriereveiledning, psykisk helse eller motiverende intervju. Coaching er en annen mulighet.

Hva kan man forvente i lønn innen dette yrket?

- Lønnen ligger på cirka 400 000 kroner.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Det er mange søkere til hver stilling. En stor fordel er å ha erfaring innen sosialt arbeid.

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

Hvorfor valgte du dette yrket?
- Jeg har alltid likt å være ute og jobbe, og jeg var mye sammen med faren min og hjalp ham da jeg var mindre. Så jeg bestemte meg rett og slett bare for å fortsette med det. Jeg liker fysisk arbeid.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?
- Jeg er tømrer-bas, det vil si en som er ansvarlig på byggeplassen. Akkurat nå holder vi på med et prosjekt der vi bygger leiligheter. I tillegg til at vi bygger vegger og tak, har jeg ansvar for materialbestillinger, kvalitetssikring, for at folk gjør jobben sin og for å følge opp ansatte. Jeg passer på at de har alt av materialer og utstyr som de trenger. Bas-ansvaret gjør at jeg ikke bygger så mye selv, mens jeg til gjengjeld bruker mer tid på å følge opp andre og på diverse andre oppgaver. I et stort prosjekt som det vi jobber på nå, har vi prosjektledere som har den totale oversikten, mens jeg som regel tar meg av all tømmerbestilling. Er det større bestillinger som taksperrer eller etasjeskillere, tar gjerne prosjektleder seg av det.  

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli tømrer?
- Det er to år på videregående skole og to år som lærling på byggfag, men ett år på skole og tre år i lære er også mulig. For dem som er skolelei og som ønsker å komme seg raskere ut i arbeidslivet, kan den siste varianten være et alternativ. Da har de en dag i uka med skole og teori.

Hva er det beste med yrket ditt?
- Jeg syns det er deilig å få være masse ute og ikke minst å få bruke kroppen hver dag. Selv om det noen ganger kan være snø og slaps ute, syns jeg det er en fin jobb. Så lenge du har rett innstilling, går det alltid fint.

Hva misliker du mest med yrket ditt?
- Ikke noe som jeg kan komme på. Det er selvfølgelig noen dager som er verre enn andre, og jeg kan ha dager der jeg er lei av jobben sånn som alle har. Men det er faktisk ikke noe spesifikt jeg ikke liker med jobben min. Vi har stort fokus på sikkerhet og HMS i vår bransje, det har aldri vært noe problem. Det kan toppe seg litt med arbeid når vi for eksempel nærmer oss innflyttingsdato på et byggeprosjekt. Da kjenner vi presset litt, men det pleier å gå fint. Alle er innforstått med at det kan bli litt overtid av og til. 

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?
- Du kan jobbe som forskalingssnekker, selv om det i dag er det blitt veldig spesifikt. Du tar gjerne et fagbrev som forskalingssnekker. Så lenge du har kompetanse innenfor bransjen og erfaring, kan du jobbe innenfor forskjellige områder, selv om du kanskje ikke har det rette fagbrevet. Det er dessuten kort vei til teknisk fagskole og videreutdanning når du først har fått fagbrev. Du har mange muligheter etter at du har fått fagbrev som tømrer.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
- Det varierer jo selvsagt med hvilket firma du jobber i, men årslønn ligger vel rundt 380-400 000 kroner. I tillegg varierer det med hvor mye ansvar du har. Lønn følger som regel ansvaret. Som ferdig utlært svenn begynte jeg på 170 kroner i timen. Vi har tre lønnsnivå i vårt firma, i tillegg kommer bas-tillegg og ansiennitet. Dess mer ansvar du har, dess høyere bas-tillegg.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
- Nå for tiden virker det som sjansene er gode. Det arbeidsgivere ser på er fraværet, mens karakterene ikke betyr så mye. Bedriftene er opptatt av at de ansatte har lite fravær, og ikke minst at du klarer å stille på jobb til riktig tid. Klarer du det, er sjansene gode for å få jobb. Hos oss tok vi inn åtte lærlinger i år, og det er veldig mange. Det bygges mye for tiden.

Foto: 

Byggmester Markhus

Hvorfor valgte du dette yrket?
- Fordi jeg syns det er det kjekkeste. Å prøve å finne ut hvilke sykdommer folk har kan være som detektivarbeid. Vi må lete etter hvorfor folk er syke. Det får du virkelig lov til når du jobber med indremedisin. Underveis i utdanningen bestemte jeg meg for at jeg ville drive med indremedisin. Det å lete etter sykdommer utfordrer hodet og man må virkelig bruke de små grå.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?
- En typisk dag på jobben er du enten på sengepost hvor du behandler pasienter som er inneliggende, eller så gjør du ulike organundersøkelser. Vi behandler oftest pasienter med ikke-kirurgiske metoder på sengeposten, det vil si med medisiner. Enkelte pasienter trenger respirator eller annen behandling på avdelingen.

I utgangspunktet er det ikke så mye kirurgi i faget, men blant annet spesialister på hjertet og lunge og mage-tarm gjør mindre kirurgiske inngrep for å undersøke og behandle pasientene. Ellers har vi polikliniske avdelinger hvor vi behandler pasienter som ikke er så syke at de trenger å være innlagt. Oppgavene er avhengig av hvilket organ man er spesialisert på. Jeg behandler infeksjonssykdommer som kan ramme alle indre organer.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli indremedisiner?
- Etter seks år på medisinstudiet på universitetet, pluss ett og et halvt år turnustjeneste, trenger du seks år med spesialisering som du tar mens du er i jobb. Du må lære deg spesielle prosedyrer og må ta mange kurs underveis. I tillegg tar det ett eller to år ekstra for å bli det vi kaller grenspesialist innen de ulike organsystemene. Til sammen blir det ganske mange år, men du jobber mens du spesialiserer deg. Det utredes imidlertid nå om man skal korte ned tiden det tar å spesialisere seg.

Hva er det beste med yrket ditt?
- Det som er kjekkest er å finne den riktige diagnosen og hjelpe pasientene så de blir friske igjen. Og å ta de i hånda når de reiser fra sykehuset som friske.

Hva misliker du mest med yrket ditt?
- Det kan ofte være slitsomt. Man har lange vakter og må jobbe nattestid, det er slitsomt selv om det er kjekke arbeidsoppgaver. Nattarbeid er riktignok mest i en periode mens du jobber som underordnet lege. Etter hvert som du blir overordnet lege, jobber du mindre på nattestid. Nattejobbing og familieliv er ikke så veldig forenelig. I tillegg har vi jo mye ansvar for liv og helse, det tenker alle leger på. Til tider kan det tynge, men da må en bruke kollegene sine til å finne støtte. Det går greit for de fleste.  

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?
- Indremedisin er ett av de fagene som gir deg flest valgmuligheter når det gjelder hva du kan jobbe med. Alle store og små sykehus trenger indremedisinere. På mindre sykehus jobber du kanskje som generell indremedisiner med flere ulike organsystemer, mens man på større sykehus er mer spesialisert.

Her på Haukeland har vi egne avdelinger for alle de indre organsystemene. Som indremedisiner spesialiserer man seg vanligvis på ett område, enten på hjerte, lunge, blodsykdommer (hematologi), mage- og tarm (gastroenterologi), hormoner (endokrinologi) eller infeksjonsmedisin. De fleste spesialiserer seg først innen indremedisin, deretter i ett spesifikt organsystem. Jeg er ferdig med indremedisin og holder på å bli grenspesialist innen infeksjonssykdommer.

Akkurat nå arbeider jeg på Universitetet i Bergen med et forskningsprosjekt. Det er også en veldig viktig og artig mulighet hvor man virkelig får prøvd detektivgenet sitt. Vi forsker på immunreaksjoner ved blod- og infeksjonssykdommer. Hvis man ikke vil jobbe ved et sykehus, er det også mulig å jobbe i kommunehelsetjenesten eller i privat praksis.  

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
- Grunnlønnen er stort sett lik som for andre sykehusleger, og avhenger av hvor mye natt- og vaktarbeid man har. Grunnlønnen begynner omkring 500 000 i året som nyutdannet lege, og stiger etter hvert med erfaring. Med overtids- og vakttillegg blir lønnen ofte betydelig høyere da en får kompensasjon for lang og ubekvem arbeidstid.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
- Det er vanligvis bedre muligheter for å få jobb på mindre sykehus, men det kan være vanskelig å få fast jobb tidlig. Du får sjelden fast jobb før du er ferdig legespesialist, så det er et langt lerret å bleke. Slik er det for de fleste sykehusspesialiteter. Hittil har det gått greit å få jobb, men det er stadig flere som tar medisinutdanning, så det er litt vanskelig å spå om fremtiden. Men de fleste som ønsker å jobbe med indremedisin, får jobb hvis man står på. 

Tekst: Susan Johnsen

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Det var ikke et bevisst valg å bli forsikringsrådgiver. Jeg begynte å jobbe som telefonselger på kveldstid som 21-åring. Jeg fikk etter hvert et vikariat, videre opplæring og begynte å jobbe med flere ting enn bare å selge forsikringer over telefon. Jeg har blitt værende i bransjen, og har vært her i 25 år. I denne tiden har jeg hatt forskjellige roller innen forsikring.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

Foto: 

Sigve Nedredal

- Jeg jobber med både bank og forsikring. Den ene delen av jobben min er rådgivning for eksisterende kunder. I tillegg er jobben min å skaffe nye kunder. Det er mange forsikringsselskaper som konkurrerer om de samme kundene, og vi har som mål å være det foretrukne valget på forsikring og bank.

Gjensidige har samarbeidsavtaler med ulike yrkesorganisasjoner og foreninger. Disse jobber vi sammen med på ulike arenaer. Vi holder foredrag for medlemmene, deltar på felles arrangementer og gir råd i forhold til privatøkonomi. Gjensidige er også en nettbank uten skranke og fysiske penger. Jeg gir kundene råd i forbindelse med plassering, lån og annen økonomisk rådgivning.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli forsikringsrådgiver?

- En bachelorgrad innen økonomi, og/eller markedsutdannelse er påkrevd når man skal søke på jobber i bransjen. En interesse for bransjen er også viktig. Gjensidige er gode på internopplæring av ansatte. Gjennom Gjensidigeskolen, får alle nyansatte grundig opplæring i både fag og etikk. I denne jobben må du i tillegg være god med mennesker og være flink å snakke med folk uansett alder og livssituasjon.   

Hva er det beste med yrket ditt?

- Det å kunne hjelpe folk til å forstå at forsikringer ikke er så vanskelig og uoversiktlig som mange tror. Å kunne synliggjøre hvordan kundene kan sikre sin økonomi og sin familie er en god følelse. En skade kan ofte være en tøff belastning, da er det godt å se at forsikringen er til god hjelp. Vi får mange takknemlige og fine tilbakemeldinger etter et skadeoppgjør. Vi selger trygghet, og det kjennes godt.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Til tider kan det være litt for mye å gjøre. Man må forholde seg til mange fagfelt, bredt spekter av oppgaver og hyppige endringer. Endringer skjer fort i vår bransje, slik at man må være både tilpasnings- og omstillingsdyktig. Dette er veldig spennende, men kan til tider også være utfordrende.   

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- I forsikringsbransjen er det mange roller. Innenfor min rolle, kan man jobbe på lokalkontor, det vil si med mulighet for personlig besøk. Eller, man kan jobbe på kundesenter der man hjelper kunder kun på telefon.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Nyansatte hos oss har en årslønn på rundt kr 400 000 kroner avhengig av bakgrunn og kompetanse.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Jeg tror nok at det har blitt vanskeligere å få jobb nå enn tidligere. Det satses stort på digitale løsninger hvor det tilrettelegges for at kundene på en enkel og effektivt måte kan betjene seg selv. Dette gjør at behovet for å være fysisk til stede minsker.

Tekst: Sigve Nedredal

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg utdannet meg til lege og tenkte ikke først og fremst på videre spesialisering. Gjennom studiene fikk jeg interesse for plastikkirurgi. Det var noe med kreativiteten bak det å tenke i 3D-format, samt en stor glede i å forme og rekonstruere både funksjonelt og estetisk. Det vide spekteret av behandling på pasienter i alle aldersgrupper - gjorde også sitt til at jeg valgte plastikkirurgi. I årenes løp har jeg jobbet med blant annet kreft i hode, hals, bryst og hud, leppe-ganespalter, brannskader, nervelammelser, vevsinfeksjoner, håndkirurgi og kosmetisk kirurgi, og kan bokstavelig talt skrive under på at ingen dager har vært like.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Nå driver jeg en privat klinikk, hvor vi utfører kosmetisk kirurgi. Jeg deler tiden mellom operasjoner og konsultasjons- og kontrolldager. Jeg har to til tre operasjonsdager og to konsultasjons- og kontrolldager per uke.

På en operasjonsdag går jeg gjennom de siste detaljene og ser til at pasienten er klar til operasjon. Jeg opererer sammen med anestesilege/anestesisykepleier og operasjonssykepleier. Et inngrep tar fra 45 minutter til 3,5 timer, avhengig av type operasjon. Det kan være operasjoner som øyelokkplastikk, overdreven svetting, neseplastikk, ansiktsløft, brystimplantat/-løft eller mageplastikk. Jeg utfører også kombinerte inngrep, som for eksempel brystforstørring med eget fett og figurforming i en og samme operasjon. Når pasienten er under oppvåkning, starter jeg med neste operasjon, og er så effektiv som mulig. I løpet av en dag kan jeg foreta fra tre til fem operasjoner.

På konsultasjonsdager setter jeg av god tid til samtale med pasienten, og lytter til hans eller hennes grunner til at de ønsker å opereres. Dette er viktig idet mange må avvises ettersom de ikke er psykisk klare til et inngrep, og/eller har urealistiske forventinger til resultatet.

I tillegg er det mange administrative oppgaver ved å drive egen klinikk. Jeg planlegger ett år av gangen, og jeg setter av tid til å delta og holde forelesninger på kurs og kongresser både nasjonalt og internasjonalt. Jeg er opptatt av forskning og publiserer fagartikler om nye kirurgiske metoder, samt pasientenes livskvalitet etter operasjoner. Jeg er også mentor for medisinstudenter, og synes det er givende.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli plastikkirurg?

- Man må ha grunnutdanning og autorisasjon som lege. Deretter må man ha gjennomført turnustjeneste, som er ett års arbeid på sykehus og et halvt år på fastlegekontor og legevakt. Man kan nå målet på ulikt vis. Den vanligste veien er to år innen generell kirurgi og fire år innen plastikkirurgi. 

Av annen relevant utdanning, kan nevnes forskning eller det å jobbe på en øre-nese-hals- avdeling. I Norge er det ingen eksamen for å bli plastikkirurg, men man må ha et visst antall obligatoriske kurs (nordiske kurs), samt en full operasjonsliste med et konkret antall og type operasjoner, for å søke om spesialistkompetanse. Det er ikke uvanlig å opparbeide seg dobbel spesialitet, ved at man i tillegg er spesialist i for eksempel øre-nese og hals, anestesi eller thorax kirurgi, for deretter å bli plastikkirurg. For kosmetisk kirurgi er det ingen formell utdanning utover et obligatorisk kurs, og man må ha tilegnet seg nødvendig erfaring på egen hånd etter spesialisering.

Selv har jeg 25 år med klinisk erfaring, både innen det offentlige og private,  samt at jeg har tatt en doktorgrad innen plastikkirurgi.

Hva er det beste med yrket ditt?

Jeg elsker variasjonen, utfordringene og å veksle mellom akutte operasjoner etter trafikkulykker og brannskader, til inngrep som er planlagt på forhånd. Som selvstendig næringsdrivende med egen klinikk, har jeg stor innflytelse på min egen hverdag. Det å kunne hjelpe og møte fornøyde pasienter, er svært tilfredsstillende. Hver pasient og hver operasjon er unik!

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Det er ingenting jeg misliker med yrket mitt. Hvis jeg må nevne en ting så er det at noen ganger kan det være utfordrende å ”lese pasientenes drømmer”. Enkelte pasienter kan dessverre ha uoppnåelige og urealistiske tanker om hva som kan oppnås med kirurgi.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Det er et stort mangfold av arbeidsmuligheter. En plastikkirurg kan jobbe på et av de store universitetssykehusene, på region- og lokalsykehus, på privatklinikker enten i gruppe eller alene, og man kan jobbe innen forskning eller med undervisning. Yrket er også attraktivt dersom man vil jobbe frivillig i humanitære organisasjoner utenlands, som Smile Train for leppe-ganekirurgi.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Lønnen står i forhold til hvor mye man jobber. Innen det offentlige ligger lønnen fra 700 000 kroner til en million. Det er vanlig å forhandle seg fram til en dag i uken hvor man for eksempel kan drive med forskning. Innen det private kan enkelte kirurger tjene opp til opptil to-tre ganger mer enn i det offentlige.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Jeg anser at sjansene er store og har aldri hørt om en arbeidsledig plastikkirurg. Utfordringen er å komme inn i et spesialiseringsløp for å bli plastikkirurg. Yrket blir stadig mer populært. Er man fleksibel og arbeidsom, villig til å flytte litt på seg, og har egenskapene og evnen til å tenke i 3D, så ser jeg på mulighetene som svært gode.

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Som sønn av en dommer og sorenskriver begynte jeg først med juss. Det var tørt. Filosofi var neste studium - interessant, men virkelighetsfjernt. Innimellom jobbet jeg på sykehus og ble bevisst at yrkesvalget mitt måtte bli innen sfæren av helsefag. Miljøet trigget meg til å ta opp fag fra videregående, få de karakterene jeg trengte og begynne på medisinstudiet. Jeg valgte universitetet i Tromsø og det valget ble en lang motivasjonskilde. Jeg fant et radikalt og entusiastisk syn på hvordan legeyrket bør være, og studieårene har stimulert meg til å ta verv og oppgaver langt utenfor fastlegestillingen.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

- Jeg jobber som spesialist innen allmennmedisin på Frogner Helsesenter. Jeg er fastlege og pasientgruppen min er fra ministere til de som ikke eier nåla i veggen. De kommer med små og store plager, og i løpet av en dag har jeg minst 20 pasienter. Noen er alvorlige syke, andre er rett og slett lykkelig gravide. Minste felles multiplum er at de trenger utredning, behandling og omsorg.

Jeg tar ikke tiden på hver konsultasjon, og er alltid litt forsinket. Pasientene mine vet at den dagen det virkelig gjelder, da er jeg der. Jeg fikk selv kreft for ti år siden og har gjennomlevd en vond sykdom. Kanskje jeg har blitt en bedre lege i etterkant? Det sikre er at en god lege må ha mye kunnskap evnen til å kommunisere og gode etiske holdninger. Ved siden av har jeg også en 25 % stilling som foreleser på medisinsk fakultet.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendige for å bli lege?

- Grunnutdanningen tar seks år, deretter er det obligatorisk turnustjeneste.  Jeg har spesialisert meg innen allmennmedisin og det tar fra fem til syv år. Jeg har også en sideutdanning innen psykiatri.

Det er et krevende valg å bli lege. Grunnutdanningen er på mange måter bare begynnelsen, i og med at det stilles stadig større krav til spesialisering. En stor faglig interesse, å være glad i og nysgjerrig på mennesker, samt å se det sosialmedisinske aspektet er viktig for å bli lege.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Jeg har en god følelse av å gjøre noe samfunnsnyttig og er en deltagende observatør i folks liv.

Hva misliker du mest ved yrket ditt?

- En økende grad av byråkratisering innen helsevesenet. Jeg føler ofte at jeg skriver rapporter kun for rapportenes skyld.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Det er et utall av muligheter både i og utenfor sykehus. Innen undervisning, forskning, i det offentlige helsevesenet, i det private, innen organisasjoner og direktorater med mye er. Gro Harlem Brundtland var lege, så politikken er også en mulighet.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Jeg jobber mye og tjener godt.

Hvordan anser du sjansene for jobb innen dette yrket?

- Det går i bølger. De fleste nyutdannede begynner med vikariater og det er ikke enkelt å finne en fast jobb. Tidligere fikk studentene automatisk jobb i turnustiden. I dag må de søke om turnusplass. Krav til spesialisering tiltar og å være villig til å flytte på seg er viktig for å finne en jobb. Jo mer erfaring, jo bedre.

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

Foto: Bente Haraldstad Delmas

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Allerede på ungdomskolen fulgte jeg med på aksjemarkedet, og var interessert i finans og økonomi. Jeg valgte å studere økonomi på BI fordi det er en vid utdanningsplattform. Jeg mener økonomi et perfekt valg for de som ikke vet hva de skal bli, ettersom at alle jobber for og med penger.

En blanding av tilfeldigheter og hardt arbeid gjorde at jeg i dag jobber som aksjemegler. Dette er ikke bare en jobb, men en livstil. Jeg er alltid på nett og venter på endringer i verdens aksjemarked. 

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

- Jeg begynner dagen med å lese nyhetene i sengen, fortsetter på bussen og fram til morgenmøte klokken 08.00 hver morgen. Meglerhuset jeg jobber for kjøper og selger aksjer og verdipapirer for private- og bedriftskunder. Hva som har skjedd i Asia og i USA i løpet av natten og hvordan det påvirker våre kunder er tema hver morgen. Børsen åpner kl. 9. og innen da er vi meglere oppdatert på dagens marked. Jeg ringer kundene mine med dagens nyheter, informerer og driver investeringsrådgivning. I dette yrket skjer det meste per telefon og 100 samtaler i løpet av en dag er vanlig. Samtidig bruker jeg en del tid på å komme i kontakt med nye kunder. Vi sitter i et åpent kontorlandskap med TV-skjermer og følger nyhetene og utviklingene når den skjer.

Hvilken utdanning og /eller kvalifikasjoner er nødvendige for å bli aksjemegler?

- Selv har jeg en bachelor i økonomi fra BI. På litt sikt vil jeg ta en mastergrad utenlands. De fleste av kollegaene mine er siviløkonomer. Jeg begynte som en slags lærling for en aksjemegler og lærte yrket med å gjøre alle slaveoppgavene.

Det aller viktigste er å ha god tallforståelse, samt en genuin interesse for finans. Uten interessen er det vanskelig, både å forstå mekanismene innen markedet og å kunne stå på langt utenfor ordinær arbeidstid.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Det desidert beste er at jeg får holde på med aksjer hele dagen. Jeg lever i og av nyheter, og nyter å være oppdatert.

Hva misliker du mest ved yrket ditt?

- Å ringe kunder for å si at de har tapt penger.

Hvilke andre arbeidsmuligheter/områder finnes innenfor ditt yrke?

- I dette meglerhuset har vi en rekke muligheter. En kan jobbe som analytiker eller på back office der de passer på at alle regler følges. Ellers er det muligheter innen bank, for eksempel å megle lån. Du kan megle alt egentlig, fra olje og fisk til valuta. Innen coorporate finance, kjøp og salg av virksomheter, er det også spennende jobber.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Lønnen er todelt. Grunnlønna som nyutdannet siviløkonom er konkurransedyktig. Den andre delen er bonus og står i forhold til arbeidsinnsatsen. Med bonusen kan du gjøre det veldig bra som aksjemegler.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Det er ikke helt enkelt, men det er alltid plass til de som er flinke og har stor innsatsvilje .

Foto: 

Bente haraldstad Delmas

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg har alltid vært nysgjerrig og oppsøkende. Det lå i kortene at jeg skulle jobbe med mennesker. Jeg utdannet meg til statsviter med fordypning i organisasjonsteori, og det er en bakgrunn som kommer godt med i et yrke som spenner seg fra mikro til makro.

For personen jeg veileder, ser jeg på studiemuligheter, karrierevalg og nye trender og tendenser i samfunnet. Med bakgrunn innen HR og rekruttering ble karriereveiledning et naturlig yrkesvalg. Etter syv år i yrket er det fortsatt like givende å finne svaret på hvem noen er og hva de skal bli.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

- Jeg jobber i en privat rådgivningstjeneste og har en kombinert jobb som karriereveileder og som opplæringsansvarlig for de andre veilederne internt i firmaet. I løpet av et år har jeg mellom 150-200 veiledninger. 

Kundene er unge mellom 18 og 25 år som ikke har funnet sitt studievalg, og også voksne som har landet på feil hylle i arbeidslivet. Metodikken er samtaler, og kartlegge deres motivasjon, styrker og evner.  Å holde meg oppdatert på alle mulige studietilbud og samfunnsdebatter er en stor del av jobben.

Jeg er en storbruker av utdanning.no og er mye ute i feltet for å samle inn ny informasjon. Etter kartleggingen kommer jeg med konkrete yrkesforslag og hjelper til i søknadsprosessen. Å være ung i dag betyr å prestere mye og det er ikke lett å finne fram i jungelen av tilbud.

Hvilken utdanning og / eller kvalifikasjoner er nødvendige for å bli karriereveileder?

- Det er først i år det er mulig å ta en master i karriereveileding.

Dette er et yrke med varierende bakgrunner. Mange er lærere med tilleggsutdanning, andre er utdannet innen psykologi, samfunnsvitenskap eller pedagogikk. Selv er jeg som sagt utdannet statsviter med fordypning i organisasjonsfag, og har jobbet lenge innen HR og rekruttering.

Det er engang sånn at noen profiler er mer skreddersydd enn andre for å jobbe med mennesker, og jeg vil si at viktige personlige kvalifikasjoner er å kunne lytte, og fange opp det som sies mellom linjene. I tillegg bør en være nysgjerrig og glad i mennesker. Kort sagt - å ville andre vel.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Det aller beste er å være med i prosessen med å forløse et potensiale. Å bistå noen i jobben å finne seg selv.

Hva misliker du mest ved yrket ditt?

- I høysesongen fra desember til april kan arbeidspresset være veldig intenst.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Karriereveiledning er et satsingsområde i Norge, og det er private og offentlige karrieresentre i store deler av landet. Det er muligheter innen NAV, og også innen de private aktørene som tilbyr kurs og veiledning til NAV. HR er en relatert mulighet, og innen kurs og undervisning.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Jeg antar at begynnerlønnen i det offentlige ligger rundt 400 000 kroner i året. I det private kan du tjene mer.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Det er mange om beinet og vi får inn en stor bunke av søknader til hver utlyst stilling. Mitt råd for å stille sterkere er å formalisere din kompetanse. Ta veiledningsrelaterte fag og få relevant arbeidserfaring.

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

Årsenhet i Grunnmedisin gir deg kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjon, og om de forskjellige sykdomsprosessene og sykdommene som rammer den. Dette studiet er nyttig for alle som ønsker å forstå hvorfor sykdom oppstår og hvordan vi kan forebygge og behandle sykdom.

I årene framover vil det være et stort samfunnsbehov for denne kompetansen. Denne årsenheten gir også fritak fra medisinske fag på førsteåret ved alle våre bachelorstudier.

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Det var biologilæreren min på videregående som penset meg inn på plantevitenskap. Selv hadde jeg aldri hørt om verken Ås eller studier innen det grønne. Men med en stor interesse for grønt fulgte jeg rådet og ble planteviter. Jeg er glad jeg ble dyttet i den retningen. Jobben er veldig allsidig og jeg kan ikke tenke meg et bedre yrke.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Jeg jobber i et tverrfaglig team i et rådgivningsfirma. Arbeidsoppgavene er todelt og jeg jobber både med trær og naturmiljø.

Foto: 

Privat bilde

Veiprosjekter er et av hovedområdene mine, og jeg finner ut hva som skal plantes langs veier og motorveier og hva som bør bevares. Nå jobber vi med E16. Det er spennende, og vi ser på hvilken natur vi bør ta vare på ut ifra et nasjonalt ønske om biologisk mangfold.

Jeg er også arborist (spesialist på trær) og foretar tilstands- og risikovurdering av trær. Det kan for eksempel være i nye boligstrøk hvor jeg finner ut om trær er levedyktig, og om det kan graves i rotsonen. Jeg samarbeider blant annet med ingeniører og landskapsarkitekter, og lærer mye av det å arbeide tverrfaglig. Jeg er også en del ute i feltet hvor jeg har varierte oppgaver, fra å måle omkretsen av trær til å vurdere hvor turveier skal legges i nye boligområder.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendige for å bli planteviter?

- Selv tok jeg et femårig studie innen grønt miljø og hagevitenskap på Ås. I ettertid sertifiserte jeg meg som arborist. I dag tar du først en bachelorgrad og deretter masterstudie. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)  på Ås er det eneste universitetet i Norge som tilbyr denne utdanningen.

Å være glad i naturen og nysgjerrig er viktige kriterier for å studere plantevitenskap. 

Hva er det beste med yrket ditt?

- Jeg liker at jobben er faglig utfordrende, allsidig og fleksibel.

Hva misliker du mest ved yrket ditt?

- Det er trist når trær og naturområder går tapt.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Det er mange muligheter både kommunalt og statlig, eller en kan gjøre som meg og bli rådgiver i et konsulentselskap. Du kan også jobbe som bygartner eller innen drift av planteskoler. Også forskning og bioforskning er relaterte arbeidsområder. Mange spesialiserer seg underveis innen diverse fagområder som for eksempel innen svartelistede planter.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- I det private er begynnerlønnen fra 450 000 til 500 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene får å få jobb innen dette yrket?

- Det er sjelden utlyste stillinger, så det beste er å sende inn åpne søknader. Når du er nyutdannet tror jeg det er viktig å være villig til å bevege seg ut av komfortsonen for å få erfaring. Mitt råd er at du tar sommerjobber i studietiden og bygger et nettverk i bransjen.

Foto: 

Privat bilde

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg sang selv i Sølvguttene i nesten 20 år, og er oppvokst med- og utdannet innen musikk. Nå har jeg dirigert og vært daglig leder for Sølvguttene i 10 år. Alle er enige om at de er søte, og de er nesten et landsikon, men de må synge rent og det er min jobb.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Sølvguttene består av 175 sangere fordelt på tre kor. Det er en stiftelse, og jeg er både daglig leder og dirigent. Det er øvelse to ganger i uken, og vi har cirka 130 opptredener og konserter i året. Det er en stor turnover i et guttekor, og én dag i måneden hører jeg på nye prøvesangere. Som oftest er det tre til fire, men det går litt i rykk og napp.

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

Jeg dirigerer og underviser guttene og gjør mitt ytterste for at de skal holde motivasjonen oppe. Høst, adventstid og jul er høysesong, da topper det seg skikkelig. Som daglig leder har jeg også administrative oppgaver og oversikten over hva guttene trenger å kunne til rett tid. Å være kordirigent betyr mye kvelds- og helgejobbing. Heldigvis begynner dagen relativt sent, og jeg kan følge mine egne barn i barnehagen. 

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli dirigent?

- Kommunikasjon, musikalitet, pedagogiske evner og kreativitet nok til og både ha en plan B og C er vitale egenskaper for en dirigent. Det er frivillig å være en Sølvgutt, og jeg må kunne motivere og engasjere sangerne. Selv er jeg adjunkt med opprykk og er utdannet på musikkonservatorium og på Norges Musikkhøgskole. Totalt har jeg studert kordirigering, sang og kunnskap om å skrive musikk i fem år. Tjue år som sanger i Sølvguttene og åtte år som profesjonell begravelsesanger (inntil seks begravelser per dag), har vært en god ballast innen sang og kor. 

Hva er det beste med yrket ditt?

- Å jobbe med musikk, drive prosessen framover og lede det pedagogiske og kunstneriske er det flotteste ved jobben.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Jeg er ikke glad i administrativt småplukk som for eksempel å bestille buss, kontorarbeid og eposter. 

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Jeg ser på meg selv som en potetmusiker og jeg kan jobbe med korps, kor og som frilanssanger. Å dirigere kor er sjelden en heltidsjobb og jeg tror det kun er to fulltidsstillinger i landet.

Som kordirigent kan jeg jobbe med undervisning, som frilanser og også øve flere kor samtidig. Det er ganske vanlig å ha mange jobber og få en større stillingsbrøk.  

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Det er et veldig intrikat spørsmål. Å være dirigent er sjelden en fulltidsjobb. Jeg har en av Norges ytterst få fulltidsjobber som kordirigent og tjener i underkant av en lektorlønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- En heltidsjobb som kordirigent er som nevnt praktisk talt umulig. Det er mange kor i landet som trenger dirigenter, men dirigentjobben kombineres nesten alltid med en annen stilling.

Foto: 

Bente Haraldstad Delmas

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg er utdannet historiker og synes det er spennende med gamle protokoller og dokumenter. En stor del av det historikere gjør er å forholde seg til tekst, slik sett er det mye å ta av i arkiv. Det er egentlig en luksus å kunne jobbe med fortiden hver dag gjennom arkivmaterialet vårt.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Arkivarer gjør mye forskjellig, og arbeidsdagen er som regel fleksibel. Vi har en del saksbehandling fra kommuneadministrasjonene, slektsforskere og forskere. Da går vi enten selv inn i arkivmaterialet og prøver å finne svar, eller vi legger til rette for at materialet kan brukes i lesesalen. Vi har ansvar for personregistermateriale av nyere dato, og bistår forespørsler tilknyttet til det.

Ordningsarbeid, det vil si registrere, sortere og systematisere arkivmateriale som er kommet inn til oss, er hele tiden noe som gjøres. Vi har vakter på lesesalen som er tilgjengelig for publikum, og vi holder kurs i arkivdanning og andre arkivfaglige spørsmål.

Arkivarer er også formidlere og det er viktig at det materialet vi har i våre magasiner gjøres kjent for publikum. Vi jobber også med formidling i ulike prosjekter. Mange arkivarstillinger har mulighet for egne studier og forskning. En arkivar må være kjent med digitale verktøy siden fremtidens arkivmateriale vil være elektronisk. En viktig del av arbeidet er å digitalisere eldre, og kanskje defekte, materialer før de forvitrer.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli arkivar?

- Arkivar er ikke en beskyttet tittel. Det betyr at man ikke trenger å ha gått arkivarutdanning for å kunne jobbe som arkivar. Jeg har historikerutdannelse som gir gode kvalifikasjoner. Arkivarer er ofte historikere, men det er også mange kunsthistorikere, arkeologer og antropologer som jobber som arkivarer. Det viktigste er at man har sans for orden og er systematisk anlagt, kan forholde seg til tekst, og har kunnskap om samfunnet på ulike tider. Man må også kunne forholde seg til lovverket.

Hva er det beste med yrket ditt?

Foto: 

Sigve Nedredal

- Fleksibiliteten. At vi kan bytte på arbeidsoppgaver, og at vi har mange forskjellige arbeidsoppgaver. Også liker jeg godt at vi har muligheten til å fordype oss i det feltet vi synes er mest spennende. Jeg liker å gå inn i gammelt arkivmateriale og lete etter spor, det blir ofte detektivarbeid vi driver med. Det er spennende. I tillegg er det veldig gøy å kunne hjelpe publikum med å finne ny informasjon om slekta si.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Det er veldig lite jeg misliker med jobben min. Men hvis jeg må trekke fram noe, så er det at det kan bli litt stillesittende arbeid.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Det finnes mange jobbmuligheter innen kommunale og statlige arkiver. Også noen private bedrifter ansetter arkivarer. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Det kommer an på om det er snakk om kommunale og statlige arbeidsgivere eller private. I kommuner og staten så går det etter fastsatte regulativer. I privat sektor kan det variere. Nyutdannet arkivar tjener vel rundt 400-450 000 i året, men det avhenger av ansiennitet og utdanning.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Som nyutdannet med lite arbeidserfaring er det ofte en vei inn å starte i ordningsprosjekter. Trives man med det så pleier det å bli muligheter til å gå videre når andre typer stillinger lyses ut. Ellers er det svingninger i arbeidsmarkedet som tilsier om det er lett å få jobb eller ikke.  

Foto: 

Sigve Nedredal

Tekst: Sigve Nedredal

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg fikk ikke noe særlig yrkesveiledning på skolen, men mora mi rådet meg til å velge noe jeg likte å gjøre. Jeg har alltid likt å lese, derfor valgte jeg å studere litteratur. Da jeg begynte å studere litteraturvitenskap tenkte jeg ikke så mye på hvilket yrke jeg ville få, men jeg har ikke angret.

Jeg tok praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg, så jeg har vært lærer i mange år. I tillegg har jeg vært journalist en stund. Nå bruker jeg både utdannelsen og erfaringene fra tidligere jobber i mitt nåværende yrke som litteraturformidler på Tromsø bibliotek.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- På biblioteket er cirka halvparten av arbeidsoppgavene mine rutineoppgaver som å stå i skranken, sette bøker på plass og ta hånd om diverse henvendelser fra publikum. Denne delen av jobben har ikke så ofte med litteraturvitenskap å gjøre. Noen ganger anbefaler jeg bøker, og da er jeg glad jeg har studert litteratur. Den andre halvparten av arbeidsoppgavene handler om å legge til rette for arrangementer her på biblioteket. Jeg har en koordinasjonsfunksjon for ting som skjer, sånn som forfatterbesøk, debatter, konserter, utstillinger, kurs og lignende.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli litteraturviter?

- For å bli litteraturviter må du ha en bachelorgrad i litteraturvitenskap eller lignende fag, før du kan gå videre med master i litteraturvitenskap. Mitt beste tips er å gjøre mye forskjellig fagmessig mens du studerer. For min del har det hjulpet veldig mye at jeg underveis i studietiden jobbet med teater, musikk og andre forskjellige kulturelle uttrykk, og at jeg skrev bokanmeldelser i lokalavisa. I jobben min er det også viktig å ha et stort nettverk og nettverksbyggingen startet allerede i studietiden.        

Hva er det beste med yrket ditt?

Foto: 

Sigve Nedredal

- Det beste med yrket mitt er når jeg kan kommunisere med noen. Jeg liker å stå foran publikum, når det jeg formidler er interessant og spennende. Å jobbe på et bibliotek betyr også at jeg møter fornøyde mennesker hver eneste dag. Vi trenger ikke selge noe her, det er jo gratis å låne bøker. Folk kommer hit fordi de liker å være her.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Det er når jeg kun koordinerer andres arrangement. Det vil si de gangene jeg rigger opp utstyr, setter fram stoler og andre ting som må gjøres før et arrangement, uten at jeg får bidra med utforming og formidling selv.  

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- De mest vanlige jobbene er innen forlagsbransjen, kulturfeltet, bokhandler, journalist- og læreryrker. Men en litteraturviter er anvendelig på mange områder fordi utdanningen er så generell. Den gir deg vestens tankegods, godt formulert i litterært språk.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Det kommer an på hvilket yrke du velger, ansienniteten du etter hvert får og hvor lang utdannelsen er.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Formidling av litteratur i bibliotekene blir en stadig større del av bibliotekarenes hverdag, og litteraturkunnskap vil bli mer etterspurt. Det er stor sjanse for at du vil få bruk for utdanningen om du velger å studere litteraturvitenskap, uansett hvilket yrke du havner i.

Tekst: Sigve Nedredal

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg har alltid vært interessert i elektronikk og data.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Som lærling var jeg mye ute hos kunder, og sørget for installasjon, service og reparasjon av datautstyr og PCer. Nå er jeg mest på verkstedet, og hjelper kunder mest herifra. Vi mottar datautstyr for feilsøk og reparasjon, og jeg gjør en god del garantibytter på nettverksutstyr.

Vi har også driftsansvar for elev-PCer i videregående skoler. Da benytter vi lokale servicefolk, og jeg koordinerer dette. Jeg må blant annet sørge for at de har reservedeler tilgjengelige.

Ved alle oppdrag vi utfører, skal alt dokumenteres i rapporter i etterkant. Jeg må også holde meg faglig oppdatert, og i denne bransjen endrer ting seg raskt. Med jevne mellomrom må vi ta eksamener som sertifiserer oss for service og vedlikehold på de ulike merkevarene.

Hvilken utdanning og  kvalifikasjoner er nødvendig for å bli dataelektroniker?

- Utdanningen er tre år på videregående skole. Først elektrofag, så videre på dataelektroniker. Det er også mulig å ta to år på videregående, før man tar lærlingtid i bedrift. Jeg var ett og et halvt år som lærling før jeg tok fagbrevet som serviceelektroniker. Det har nå skiftet navn til dataelektroniker. 

Du må være interessert i teknologi og PCer, og ha lyst til å se hvordan ting henger sammen i denne jobben. Det hjelper også å være ryddig og tålmodig. Det er ikke alltid vi finner feilene.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Jeg liker godt at det er mange ulike av oppgaver, og her på avdelingen jobbes det med både telefoner, PCer, printere og mere. Bedriften jeg jobber i er stor, så om jeg på sikt har lyst på andre arbeidsoppgaver er det muligheter for det.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Dagene kan bli rutinepreget.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Jeg kunne vært i Forsvaret, og jobbet med fly/avionikk, eller i IT-avdelinger i kommunen. Det er nok også muligheter i større bedrifter som har egne IT-avdelinger.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Startlønna er på 300 000-400 000 kroner i årslønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Det er nok best muligheter i større byer, så det kan være lurt å være fleksibel med hensyn til arbeidssted.

Foto: 

Eva Hilde Murvold

Tekst og foto: Eva Hilde Murvold

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg har alltid ønsket å jobbe med skog som fag. Muligheten til å være ute gjorde at jeg valgte å utdanne meg på Norges landbruksskole. I tillegg ønsket jeg en miljørettet utdannelse. Jeg jobbet en stund som skogbrukssjef før jeg begynte å jobbe med jordbruk.   

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

Foto: 

Sigve Nedredal

- I løpet av en vanlig arbeidsdag jobber jeg en tredjedel med jordlovsbehandlinger. Det kan være uttalelser til reguleringsplaner, uttalelser til kommunale planverk også videre. Jeg jobber også med næringsutvikling innenfor landbruket. Vi har laget landbruksplaner for kommunen. Videre har jeg ansvaret med å sette i gang disse landbruksplanene og påse at de blir gjennomført.

En annen del av jobben går ut på rene saksbehandlingsoppgaver. Dette kan for eksempel være å se på erstatningssaker fra landbruket med for eksempel isbranner på våren og avlingsskader på høsten.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli jordbrukssjef?

- Det er ikke et absolutt krav med jordbruksfaglig utdannelse for å kunne bli jordbrukssjef. Men det er en klar fordel fordi en møter på problemstillinger som man lettere kan løse når man har kunnskapen om fagfeltet. Vanligvis kreves det høyere utdanning når lignende stillinger utlyses.     

Hva er det beste med yrket ditt?

- Jeg trives med å gå omgås folk og liker å være der ting skjer. I denne jobben har jeg mulighet til å være med der ting skjer næringsmessig. I det offentlige har man et stort felt man jobber i som krever at man holder seg oppdatert, og det synes jeg er spennende.   

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Det er ikke den best betalte jobben i bransjen. I andre fagfelt er jobbene bedre betalt.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Det er veldig lite arbeidsmarked. Selv om vi har et ganske bredt arbeidsfelt, så er det ikke mange stillinger i jordbruksbransjen. I det private er det få jobber, selv ikke store konsulentfirmaer har ansatte med kompetanse på jordbruk. De kjøper som oftest tjenester fra store institusjoner som har fagkompetansen.     

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Det kommer an på utdanningsnivået. Har du en mastergrad så bør årslønna ligge på rundt 450 000 kroner.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Det er dårlig arbeidsmarked. Flere og flere kommuner velger å kjøpe tjenesten fra for eksempel andre kommuner, eller ikke ha den kompetansen i det hele tatt. Vi håper jo alle på at det blir bedre tider,  men akkurat nå er disse fagområdene litt nedprioritert i mange kommuner.  

Foto: 

Sigve Nedredal