Hvorfor valgte du dette yrket?
- Jeg var mest interessert i å spille gitar, og da jeg tok musikklærerutdanning traff jeg en som tok hovedfag i samfunnsgeografi. Hans perspektiver fascinerte meg slik at jeg la lærerutdanningen på hyllen, og bestemte meg for å gjøre som han.
Det er noe med det å planlegge framtiden som er veldig spennende. Som eksempel vil jeg nevne hvordan vi kan planlegge byer og transportsystem slik at vi får byer som er attraktive å være i, samtidig som utslipp av klimagasser reduseres.
Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?
- Jeg jobber i et tverrfaglig konsulentfirma som heter Plan Urban. Akkurat nå jobber jeg mest i et toårig samarbeidsprosjekt mellom Ruter og Bymiljøetaten i Oslo kommune. Målet er å gi buss og trikk bedre fremkommelighet.
Rollen min nå er å være både prosessleder og sekretær for arbeidet. Det vil si at jeg bistår i gjennomføringen av ulike tiltak, skriver rapporter, lager figurer og deltar i og leder mange arbeidsmøter. Jeg jobber nesten alltid med prosjekter. De kan ta fra noen uker til flere år, og jeg kan være alt fra prosjektleder til prosjektmedarbeider.
Oppdragsgivere som Ruter, Jernbaneverket og kommunene lyser ut konkurranser. Plan Urban er et lite firma som kjemper om kontrakter med de største konsulentfirmaene. Derfor er det veldig gøy når vi vinner. Prosjektene varierer fra å lage strategier til å utarbeide byanalyser og reguleringsplaner. Jeg har vært her i tre år. Tidligere har jeg jobbet på Oslotrikken og i Statens Vegvesen. Det har gitt meg mange nyttige erfaringer i denne jobben.
Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli samfunnsgeograf?
- Jeg har tatt hovedfag i samfunnsgeografi, med spesialisering i by- og regionalgeografi. Den gangen tok det seks år, i dag tar en master fem år. En doktorgrad tar cirka åtte år, men selv har jeg det bra som det er og tenker ikke lenger på å ta doktorgrad.
Det er mange egenskaper som er viktige for dette yrket, som for eksempel å være engasjert i hva som skjer med verden rundt oss. Det er en fordel å være en analytisk og strukturert sjel som liker å lese og sette seg inn i ting. Evnen til å vurdere konsekvensene av samfunnsendring og være proaktiv, kommer veldig godt med.
Et godt råd til dere som tenker på å ta samme yrkesvalg er å ta masteroppgaven i et revelant emne og ha kontakt med yrkeslivet underveis. Det er mange typer samfunnsgeografer, og det kan være viktig for framtidige jobbmuligheter å velge en retning som oppfattes som relevant for framtidige arbeidsgivere.
Når du først er innenfor arbeidslivet endrer arbeidsoppgavene seg, og det å lære seg nye fagfelt er en viktig del av det å ha en akademisk utdannelse.
Hva er det beste med yrket ditt?
- Jeg gjør en meningsfull jobb som har betydning for mange. Det gir en god følelse og gi mitt bidrag til et bærekraftig miljø.
Å jobbe tverrfaglig med dyktig kollegaer setter jeg stor pris på.
Hva misliker du mest med yrket ditt?
- Jeg sitter for mye stille, og kjenner et visst ubehag ved det. Heldigvis ligger kontoret i sjette etasje og jeg tar alltid trappene og sykler til jobb.
Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?
- Det er mange forskjellige måter å være samfunnsgeograf på. Du kan jobbe innen flere underdisipliner, som økonomisk geografi, befolkningsgeografi, politisk geografi, bygdegeograf, utviklingsgeografi og miljøgeografi.
Det er jobbmuligheter innen offentlig forvaltning som i departementene, innen kommunikasjon og plan og utvikling. Innen forskning, undervisning, organisasjoner og også som selvstendig næringsdrivende. Det er også stadig flere konsulentfirmaer som får øynene opp for samfunnsgeografer.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
- Som nyutdannet ligger lønnen et sted mellom 450 000 og 500 000 kroner i året. Du tjener bedre innen det private enn i det offentlige. Med noen års erfaring og ditto ansvar kan lønnen stige til cirka 800 000. De første årene er det å lære mye viktigere enn høy lønn. Din kompetanse bestemmer ofte hvor attraktiv du er på jobbmarkedet.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
- Vi lever i et samfunn i endring, og det er ensbetydende med at det er behov for samfunnsgeografer. Per i dag er jobbmulighetene veldig gode, men jeg har inntrykk av at samfunnsgeografer - i større grad enn for eksempel sivilingeniører - må argumentere for at de passer inn i jobber som er utlyst. Så da handler det mest om å gjøre seg selv mest mulig attraktiv for omverden.
Tekst: Bente Haraldstad Delmas
