Hvorfor valgte du dette yrket?
- Planen var egentlig å bli kirurg, men da jeg skulle begynne på spesialistutdanningen var det ingen ledige plasser der akkurat da. Jeg fikk i stedet et to-ukers vikariat på barne- og ungdomsklinikken, og bestemte meg etter det for å spesialisere meg som barnelege.
Det er spennende å jobbe med barn. Barn er så umiddelbare, uten filter. Dessuten er barn mer endringsdyktige enn voksne. Derfor er det større muligheter for å kunne gjøre en forskjell for deres livssituasjon som de kan ha nytte av for resten av livet.
Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?
- I cirka 70 prosent av tiden er jeg på poliklinikken. Der kommer de som har fått henvisning av fastlegen for konsultasjon. Mitt fagområde er mage- og tarmsykdommer, og på poliklinikken er det mest pasienter med plager knyttet til dette jeg mottar. Jeg undersøker dem, snakker med barna og deres foreldre, tar prøver og passer på at de får riktig medisin.
En del av stillingen min er også knyttet til sengepost. Der er de barna som er innlagt, og der er det et bredt spekter av sykdommer og plager, som for eksempel hjertesyke, barn med infeksjoner og nyreproblematikk.
Som overlege veileder jeg andre leger på avdelingen. I mange tilfeller er sykdomsbildet sammensatt, og da konsulterer vi med andre faggrupper som fysioterapeut, ernæringsspesialister og liknende. Vi blir aldri ferdig utlært her.
En del av jobben min er også å holde meg faglig oppdatert, og her på St. Olavs hospital er det en god holdning for at det skal være rom for det. En til to ganger i året deltar jeg på lengre kurs, og i tillegg leser jeg aktuelle artikler og studier ved behov.
Hvilken utdanning og kvalifikasjoner er nødvendig for å bli barnelege?
- Man må først ta medisinstudiet på seks år og arbeide ett og et halv år i nybegynnerstilling (tidligere
turnus). Deretter kan man begynne på spesialistutdanningen som er fem års tjeneste på barneavdeling. I løpet av denne perioden skal man ha tatt 200 kurstimer, samt vært innom nyfødtavdeling og barnekreftavdeling i til sammen ett og et halvt år. Det må gjøres på et av de større sykehusene i landet. I løpet av de fem årene kan man ta inntil ett år som sideutdanning på en annen avdeling.
Man må like unger skal man bli barnelege. Det er utrolig viktig at man ser barna. Til forskjell med voksne, så må man etablere en relasjon til dem før man får undersøke dem. Man kan ikke være for voksen som barnelege, av og til må man brette papirfly eller kjøre lekebil.
Samtidig må man både berolige og kommunisere med godt med foreldre også. Relasjonsbiten er veldig viktig.
Man må også tåle at barn er syke og dør. For slik er det. Det kan også skje at man gjør feil, og påfører barnet unødig langt sykeleie eller lidelse. Man må orke å holde ut den biten der. En av grunnene til at jeg egentlig ikke ville bli barnelege var at jeg syntes det var trist med de syke barna. Men det er jo også tilsvarende oppturer når det går bra.
Man kommer også langt med vanlig høflighet og en dose ydmykhet.
Hva er det beste med yrket ditt?
- Jeg får lov til å gjøre det jeg synes er interessant og morsomt. Barna gir umiddelbar evaluering på jobben jeg gjør, og later ikke som, slik vi voksne ofte gjør.
Jeg liker også godt at vi har mye samhandling med andre yrkesgrupper, som BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), ernæringsfysiolog, fysioterapeut, med flere.
Hva misliker du mest med yrket ditt?
- Det er mye frustrasjon her knyttet til tekniske løsninger som ikke fungerer, og jeg er også mye frustrert over papirarbeid som jeg oppfatter som meningsløst. Det tar veldig mye tid, som jeg heller ville brukt på barna som er her.
Jobben legger også beslag på mye tid, og det fører til at jeg i liten grad styrer hverdagen min selv. I snitt jobber jeg 44-46 timer i uka, og ofte er det vakter i helger, jul og tidspunkt hvor andre har fri. Jobben er ikke spesielt familievennlig. Det må man være bevisst på om man velger dette yrket.
Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?
- Man kan jobbe som privatpraktiserende lege. Da har man større kontroll på arbeidstiden, men har samtidig arbeidsgiveransvar, med alt det medfører.
Eller så kan man drive med forskning innen barnesykdommer og medikamenter, både nasjonalt og internasjonalt.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
- For en 40-timers arbeidsuke uten vakter er grunnlønna 665 000 kroner i året. Det normale er å jobbe mer enn det, og med vakter, da ligger årslønna på mellom 850 000 og 900 000 kroner.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
- Det varierer fra måned til måned. Det kan gå greit å få vikariat, men vanskelig å få overlegejobb. Som nyutdannet må man belage seg på å gå i vikariater.
Tekst: Eva Hilde Murvold
