Quantcast
Channel: utdanning.no
Viewing all 11770 articles
Browse latest View live

Interiørskolen - Boligmiljø

$
0
0

Interiørskolen - Boligmiljø

Interiørskolen er en spennende og kreativ utdanning for deg som drømmer om å jobbe med interiør. Få kompetanse om planløsninger, tekstiler, farge og belysning. Utdanningen gir deg tittelen Interiørskonsulent NKI og kvalifiserer deg for en rekke yrker innen interiørbransjen.

Kurs som inngår:

  • Interiørskolen, del 1
  • Interiørskolen, del 2
  • Prosjektoppgave
  • SketchUp

Karrieremuligheter

Yrkesmulighetene er mange for deg med utdanning innen interiørfaget. Som utdannet Interiørskonsulent NKI er du kvalifisert til å arbeide ved arkitektkontor, i håndverksbedrifter, i møbel- og interiørforretninger eller som selvstendig konsulent.

NKI Nettstudier har studiestart hver dag, hele året. Etter at du har sendt inn din bestilling, mottar du passord til Nettskolen - og du er i gang!

Programkode: 
704
Studienivå: 
Annen utdanning
Antall semester: 
1
Organisering: 
Nettstudium
Kostnader: 
16 100
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studiet tilbys ved: 
NKI Nettstudier
Studietempo: 
Heltid
Deltid
Undervisngingssteder: 
NKI Nettstudier
Undervisningsopplegg: 

Nettstudier er studier via internett, uten oppmøte til fysiske forelesninger, eller klasseromsundervisning. Les mer om nettstudier.

Studietempo: 
Heltid

Løyvekurs - Taxi

$
0
0

Kurset er et krav til deg som ønsker å søke om løyve. Dette gir deg den kompetansen du trenger for å drive egen taxibedrift.

Taxiløyve

Løyvekurs - Taxi er utarbeidet i samarbeid med Norges Taxiforbund, en interesseorganisasjon for taxieiere i Norge. Forbundet representerer næringen og dens utøvere, og er organisert gjennom egne avdelinger i hvert fylke. Løyve er en offentlig godkjenning for å drive ervervsmessig taxivirksomhet. Det er Samferdselsdepartementet som stiller kompetansekravene til deg som skal søke løyve, og det stilles krav til faglig kompetanse, økonomi og vandel.

Programkode: 
713
Studienivå: 
Annen utdanning
Organisering: 
Nettstudium
Kostnader: 
9 200
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studiet tilbys ved: 
NKI Nettstudier
Studietempo: 
Heltid
Deltid
Etter- og videreutdanning: 
Nei
Undervisngingssteder: 
NKI Nettstudier
Studietempo: 
Heltid

Arealplanleggar

$
0
0

Kvifor valde du dette yrket?

- Fordi eg er oppteken av fysisk planlegging, omgivnadne, estetikk og korleis ting fungerer. Det å kunne vera med å forme omgivnadne synest eg er spennande. Eg er med på å planlegge vegar, gater, plassar og korleis hus skal plasserast i eit landskap.

Kva oppgåver består arbeidsdagen din av?

- Når ein jobbar i det offentlege slik som meg, så er arbeidsdagen veldig variert. Det er mykje saksbehandling der ein vurderer ting som kjem inn, samt mykje rettleiing og planlegging. Det er også møter med folk som har planar om utvikling og som vil lage reguleringsplanar.

Arealplanleggar Berit Maria Galaaen

Eit eksempel på dette kan vera om ein utbyggar ønsker å utvikle eit næringsområde, for eksempel eit hytteområde, så må han starte ein reguleringsplanprosess som til slutt behandlast politisk. Mi saksbehandling går ut på å forberede til denne politiske behandlinga, så eg jobbar veldig mykje opp mot politikarane. Her vert argumenta lagt til grunn før politikarane tek eit standpunkt og ei avgjersle.

Elles er det mykje kontakt opp mot jernbaneverket og Statens vegvesen i forhold til ras og vassdrag. Eg har også mykje kontakt med fylkesmannen og fylkeskommunen.

Kva utdanning og/eller kvalifikasjonar er nødvendig for å bli arealplanleggar?

- Ein må ha høgskule eller universitetsutdanning. Ein kan vera sivilarkitekt slik som meg, der ein anten går i retning husarkitekt og liknande eller mot fysisk planlegging. Elles kan ein vera landskapsarkitekt. Naturforvalting kan også vera ein bakgrunn for å jobbe med arealplanlegging. Ein kan også gå reine linjer for arealplanlegging. Så det er fleire utdaningar ein kan gå for å jobbe med arealplanlegging.

Kva er det beste ved yrket ditt?

- At det er spennande å vera med på utvikling og å få eit ord med i laget, og å sjå at ting vert realisert.

Kva misliker du mest ved yrket ditt?

- Når ein skal arealplanlegge og bestemme kva arealet skal brukast til er det alltid ein part som ønsker utvikling - og ein part som ikkje ønsker det. Det å bestemme kven ein skal halde med er ei utfordring i det aller fleste prosessar. Då må ein vege for og imot og avgjere kva som er det viktigaste. Ein kan såleis ikkje gjere alle fornøgde. For ekspempel når ein skal utvide eit boligfelt eller ein barnehage, så kan det gå på kostnad av eit friområde. Nokon ønsker å behalde friområde, mens andre vil ha fleire barnehageplassar.

Kva andre arbeidsområde/moglegheiter finst innanfor ditt yrke?

- Ein kan for eksempel jobbe som konsulent i det private markedet. Det er kjekt å kunne veksle mellom det private og det offentlege i eit langt arbeidsliv.

Kva kan ein forvente i lønn i dette yrket?

- Det kjem ann på utdanningsbakgrunn, særleg i det offentlege, og her er det mellom 500.000 og 700.000 tusen.

Korleis ser du på sjansane for å få jobb innan dette yrket?

- Ganske gode mogleigheiter vil eg sei. Det er eit stort behov for denne kunnskapen, spesielt i det offentlege, då det private tek mykje av denne arbeidskrafta. 

Arealplanleggar Berit Maria Galaaen
Navn: 
Berit Maria Galaaen
Alder: 
41 år
Arbeidsplass: 
Voss kommune
Sitater: 
Det å kunne vera med å forme omgivnadne synest eg er spennande.
Det er fleire utdaningar ein kan gå for å jobbe med arealplanlegging.
Yrke: 
Arealplanleggar, leiar for planavdelinga
Illustrasjonsfoto: 
Arealplanleggar Berit Maria Galaaen
intervjutype: 
Yrkesintervju
Ekstra bilder: 
Arealplanleggar Berit Maria Galaaen
Arealplanleggar Berit Maria Galaaen
Arealplanleggar Berit Maria Galaaen

Førsteamanuensis

$
0
0

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg utdannet meg til sykepleier etter å ha studert samfunnsvitenskap i fire år. Etter noen år i arbeid som sykepleier i det kliniske feltet ønsket jeg nye utfordringer innenfor undervisning og forskning.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Som førsteamanuensis i sykepleie bruker man omtrent halvparten av arbeidstiden til undervisning og halvparten til forskning. På undervisningssiden er arbeidsoppgavene knyttet til teoretisk og praktisk undervisning, veiledning i praksisstudier, samt veiledning på oppgaver på bachelor- og mastergradsnivå.

På forskningssiden er arbeidsoppgavene knyttet til planlegging, gjennomføring og publisering av forskningsprosjekter. Publisering skjer i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, bøker, og på forskningskonferanser i form av posters eller muntlige presentasjoner.

Som forsker er man gjerne knyttet til en forskningsgruppe. Det vil si en gruppe bestående av forskere med felles eller liknende forskningsinteresser. Slike grupper er av stor betydning for å skape forskning av god kvalitet. Det er lite forskning som kan gjøres som soloprosjekter. Forskning krever mye samarbeid både i planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og i publiseringsfasen. Som forsker veileder man også PhD-studenter. I tillegg bruker man mye tid på å skrive søknader om eksterne forskningsmidler.

Jeg mener at allmenrettet formidling også er en viktig arbeidsoppgave for forskere. De fleste forskere bør kunne si noe om forskningen sin som er forståelig for folk utenfor feltet. Allmenrettet formidling skjer for eksempel gjennom aviskronikker, foredrag og bokkapitler.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli førsteamanensius?

- For å bli førsteamanuensis i sykepleie kreves det sykepleierutdanning, mastergrad, PhD-grad, og universitetspedagogisk utdannelse.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Jeg elsker jobben min. Det beste er den store variasjonen i arbeidsoppgaver. Jeg har jevnlig og relativt tett kontakt med studenter og praksisfelt. I tillegg har jeg muligheten til å fordype meg i og videreutvikle egne forskningsinteresser. Det er en jobb hvor man må samarbeide med andre, noe som er både utviklende og trivelig.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Hvis jeg må trekke frem en ting som er negativt, så er det at arbeidstid og fritid i stor grad glir inn i hverandre. Det blir lett mye kveldsjobbing. Men dette henger jo også sammen med at man jobber med ting man er genuint interessert i, og da blir overgangene mellom forskningsinteresser og personlige interesser litt glidende. Det er ikke så lett å la ting ligge til neste morgen, hvis man er midt i en tankerekke man synes er ualminnelig god.

En annen utfordring er å finne en god balanse mellom forskning og undervisning. Det kan være utfordrende å finne sammenhengende tid til forskning når undervisningsoppgavene krever sitt.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Det er etterhvert opprettet noen forskerstillinger for sykepleiere i praksisfeltet. Dette er først og fremst blitt gjort innenfor helseforetakene, men i liten grad i kommunehelsetjenesten, dessverre.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- En førsteamanuensis tjener mellom 500 000 og 570 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Gjennomsnittsalderen blant førsteamanuenser i sykepleie i Norge er nok relativt høy, så om noen år vil det nok bli behov for utskiftinger. Det er lite som tyder på at det vil bli redusert behov for utdanning av sykepleiere og spesialsykepleiere i årene som kommer. Snarere tvert imot, den demografiske utviklingen tatt i betraktning. Helsefaglig forskning er det vel heller ikke noen grunn til å tro at vi skal slutte med.

Navn: 
Bodil Hansen Blix
Alder: 
41 år
Arbeidsplass: 
Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet
Sitater: 
Som førsteamanuensis i sykepleie bruker man omtrent halvparten av arbeidstiden på undervisning og halvparten på forskning.
Dette er en jobb hvor man må samarbeide med andre, noe som er både utviklende og trivelig.
Yrke: 
Førsteamanuensis
Illustrasjonsfoto: 
Førsteamanuensius Bodil Hansen Blix
intervjutype: 
Yrkesintervju
Ekstra bilder: 
Førsteamanuensis Bodil Hansen Blix
Førsteamanuensis Bodil Hansen Blix

Minedykker

$
0
0

Hvorfor valgte du dette yrket?

- I første omgang skulle jeg bare fullføre førstegangstjenesten i forsvaret, men hadde også lyst å kunne sitte igjen med noe mer. Jeg ville gjøre noe utfordrende. På en introduksjonsdag presenterte forsvaret hva en jobb i minedykkerkommandoen går ut på. 

Jeg så at minedykkere jobber i små lag der man er avhengig av hverandre, og tenkte at det er noe som passer for meg. Samtidig visste jeg at jeg ville gjøre noe som ikke alle andre fikk til, jeg hadde lyst til å teste mine egne grenser. Jeg syns minedykker så ut som noe som passet meg. Jeg søkte, men mest for å få en fin førstegangstjeneste - i første omgang. 

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Minedykkerkommandoen er den avdelingen i forsvaret som løser flest enkeltoppdrag. Vi kan fjerne eksplosiver både på land og i vann. I tillegg bruker vi mye tid på egentrening for å opprettholde dykkeferdigheter, og vi trener på sprenging, skyting og sanitet (førstehjelp). Mye tid går med på å løse skarpe oppdrag både nasjonalt og internasjonalt.

Vi blir omtalt som ”multiverktøyet” i forsvaret fordi vi er med på veldig mye forskjellig. Vi tilkalles når sivile for eksempel finner en flybombe etter andre verdenskrig eller dykkere finner eksplosivlignende gjenstander. Da uskadeliggjør eller flytter vi objektet. Vi får også i oppdrag å søke etter forulykkede eller savnede personer både i vann eller ved snøskred.

I tillegg er vi med på noe som kalles ”force protection”. Da hjelper vi til med søk etter eksplosiver langs kaiområder for Nato-styrker slik at båter kan legge trygt til kai. For å kunne drive med alt dette trenger vi mye utstyr som er verdt mange millioner kroner. Derfor bruker vi ganske mye tid på vedlikehold av ette utstyret.

Når det gjelder utenlandsoppdrag har vi vært flere ganger i land som Afghanistan, da som bombeeksperter. Vi vurderer sikkerheten for soldater med tanke på veibomber og lignende. Finner man våpen eller hjemmelagde bomber, blir minedykkere sendt inn for å klarere området som trygt eller ikke trygt. Vi har også vært i Aden-bukten sammen med pirat- og antiterrorstyrkene der. Når fregatten skal legge til kai, sikrer først minedykkere kaiområdet. Nå er vi også i Syria og har oppdrag med å hente ut kjemiske våpen.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli minedykker? 

- Dersom du følger samme løp som meg er det først seks uker i en tropp kalt dykkertroppen mens du er rekrutt i førstegangstjenesten. Troppen driver riktignok ikke med noe dykking, men man går gjennom en seks uker lang utvelgelse for å få luket ut de menige som ikke er motiverte nok. Dersom du kommer videre herfra, blir du sendt til Bergen hvor det faktiske opptaket starter.

Etter det følger sju måneder med seleksjon samtidig som du blir utdannet som dykker. Man starter med forskjellige feltøvelser av ulik varighet. Den første er kanskje ansett som den tøffeste fordi du får lite mat samtidig som du gjennomgår en del fysiske og psykiske tester. Der ryker mange ut. Resten av erioden blir du testet på om du faktisk klarer den tekniske dykkingen samtidig med at du blir satt under press. Ammunisjonskjennskap, sanitetskurs og flere delprøver til eksamener er også del av utdanningen.

Etter dette gjør dykkeinstruktørene en vurdering av hver enkelt. Dersom de er fornøyde får du filten i baretten som viser at du er minedykker. Da blir du overført til utdanningstroppen i minedykkerkommandoen hvor du får en kontrakt på ett års prøvetid. Her må du vise at du behersker å dykke på skarpe (ekte) miner. Selv om man for det meste utdanner seg i denne perioden, blir man også tatt med på reelle oppdrag. På den måten får du testet om denne jobben er noe for deg, og minedykkerkommandoen vurderer om de ønsker å beholde deg. En er nemlig langt fra ferdig utdannet minedykker etter de første sju månedene.

Så er en i utdanningstroppen i nesten to år og utdannes videre innen dykkemedisin, tar flere dykkersertifikater, lærer mer om eksplosiver og sanitet, man tar lappen på lett lastebil pluss en del andre sertifikater. Det er en lang kurspakke du må gjennom, inkludert befalsskolen for de som ikke har tatt den. Det tar mellom tre og fire år å bli ferdig, etter endt minedykkerkurs. Å bli en minedykker der du selv er oppdragsleder for et lag, tar minimum tre år, omtrent like lang tid som en bachelorgrad.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Det beste med yrket mitt er når noen rapporterer inn et skummelt funn og vi kan komme å hjelpe ved å fjerne det farlige objektet slik at dagen kan gå videre for Ola Nordmann. Da føler jeg at vi gjør en samfunnsnyttig tjeneste. Jeg liker også at det er så varierte dager og at ingen dager er like.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Jeg vil ikke si at det er noe jeg misliker. Å være minedykker er jo en guttedrøm for mange; dykking, skyting og sprenging og det å knytte sterke bånd til de man jobber sammen med. Samtidig som jobben er tøff blir det også gøy når man jobber så tett – alle må stå på.

Men jobben kan absolutt være stressende. Det vi driver med er jo psykisk tøft og ofte forbundet med stor risiko. Det er også derfor utdannelsen er så lang som den er. Du vet jo når du dykker ned på et objekt som inneholder eksplosiver at det er farlig. Vi driver med teknisk dykking hvor vi gjerne dykker ned til 80 meters dyp. Det er langt opp til overflaten, det er mørkt og man ser gjerne ikke noe.

Å være minedykker er ikke en familievennlig jobb, det kan være vanskelig å planlegge året og man er mye borte fra hjemmet. Når det er oppdrag eller øvelser blir det veldig mye jobbing, og så tar man heller ferie senere. Blir man sendt på utenlandsoppdrag er man ute i ca. tre-fire måneder. 

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Vi har vi mange forskjellige dykkersertifikater, så man kan jobbe med arbeidsdykking både ”inshore” og ”offshore”. Slangedykkerkurs er en del av vår utdannelse, og det brukes offshore, for eksempel i oljeindustrien. I tillegg er det mulig å jobbe i brannvesenet, enten som brannkonstabel eller som redningsdykker, fordi vi har mange av de kursene og egenskapene de ser etter. Man kan også videreutdanne seg. Minedykkerkommandoen er underlagt marinens jegervåpen som har en linje på Sjøkrigskolen. Den linjen deler vi med de andre avdelingene i marinens jegervåpen.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Startlønna er vel omkring 450 000 kroner i året. Man får også tillegg for å være på oppdrag eller øvelse, og et risikotillegg når man driver med noe skarpt.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Hvis du først har klart de innledende sju månedene av utdannelsen, så pleier de aller fleste å få kontrakt videre. Det skjer vel ca. annet hvert år at en person ikke klarer å fortsette. Det er et veldig stort behov for minedykkere og vi skulle ønske at mange flere søkte. Det er ikke mangel på oppdrag å løse eller ting å gjøre, men det er mangel på folk. Er du sunn og frisk, liker å trene, har riktig motivasjon, og er sterk psykisk, ja kort sagt: - Er du flink nok, så er det jobb å få!

Navn: 
Colin Berry Wilson
Alder: 
26 år
Arbeidsplass: 
Minedykkerkommandoen, Forsvaret
Sitater: 
Det er et veldig stort behov for minedykkere og vi skulle ønske at mange flere søkte. Er du flink nok, så er det jobb å få!
Å bli en minedykker der du selv er oppdragsleder for et lag, tar minimum tre år, omtrent like lang tid som en bachelorgrad.
Yrke: 
Minedykkeroperatør
Illustrasjonsfoto: 
Minedykker
intervjutype: 
Yrkesintervju
Ekstra bilder: 
Minedykker
Minedykker i båt

Luftfartsutdanning Sør AS

$
0
0

Utdanningene forutsetter godkjenning fra NOKUT. Ved godkjenning vil det bli mulig å gjennomføre den siste delen av en bachelorgrad i luftfartsfag på Kjevik.

LFHS

Adresse: 
Fylke: 
Vest-Agder
Identifikator: 
kjevik.lfhs.no
Forkortelse: 
lfhs
Telefonnummer: 
901 63 111
OrganisasjonsID: 
lfhs.no
Ansvarlig: 
Privat

Energioperatør

$
0
0

Kvifor valde du dette yrket?

- Fyrstevalet mitt var å bli energimontør, då eg likar å vere ute og jobbe med praktisk arbeid. Derfor tok eg fyrst fagbrev som energimontør hjå Selbu Energiverk. Så dukka det opp ein moglegheit til å ta fagbrev som energioperatør hjå same firma, og då tok eg sjansen. Dette har eg verkeleg ikkje angra på, då dette yrket er i stadig utvikling.

Kva oppgåver består arbeidsdagen din av?

- Arbeidsdagen min går med til å drifte vannkraftverk, demningsanlegg, tunnelar med tilhøyrande luker og rister, transformatorstasjonar og fjernkontrollanlegg. Eg arbeidar også med vedlikehald av kraftstasjonar, som mellom anna inneber kontrollar som gjerast i etterkant av vedlikehaldsprogram, oljeskift/filtrering, utbetring av feil, vasking og kontroll av generator og topp, vedlikehald av uteanlegg og testing av signalanlegg, høgspentanlegg og lågspentanlegg.

Energioperatør på jobb

På våren hentar me inn informasjon rundt kor mykje vatn me kan forvente av snøen i fjella rundt vatnmagasina. Ellers er eg også med på eventuell ombygging, oppgradering og nybygging av kraftstasjonar, demningsanlegg og transformatorstasjonar. I tillegg har kvar enkelt av oss også besøk av ein skuleklasse kvar vår, der me gir ein omvising på eit par av stasjonane og fortel og viser korleis straumen blir laga og transportert ut til kundane.

Kva utdanning og kvalifikasjonar er nødvendige for å bli energioperatør?

- Eg tok fyrst GK Elektro, og så VK1 Elektro, før eg tok montørfagbrev (2,5 år som lærling i bedrift). Så tok eg operatørfagbrev (1,5 år som lærling i bedrift). No meiner eg utdanninga heiter VG1 Elektrofag og VG2 Elenergi. Ein blir så lærling i energioperatørfaget i to og eit halvt år der ein må bestå både teorieksamen og praktisk eksamen ( fagprøve).

Dette er eit yrke der allsidigheit og ynskje om å arbeide praktisk er viktig. Ein skal også hauste mykje ny kunnskap og stadig oppdatere seg.

Kva er det beste ved yrket ditt?

- Det beste med dette yrket er at det er veldig allsidig, og du får ta del i mykje - både innandørs og ute. Ein får innhente så mykje ny kunnskap som ein sjølv ynskjer, blant anna innan elektrisk arbeid, snekring, rør og rørarbeid, hydraulikk, skogrydding, mekanisk arbeid, sveising og manøvrering av ulikt køyretøy som skal brukast og vedlikehaldast.

Eg vil også nemne at dei fleste kraftstasjonar har magasin som ligg i flotte naturområde som ein jobbar og ferdast i, og ein føler seg derfor veldig privilegert når ein får arbeide i slike omgjevnadar på ein flott dag.

Kva mislikar du mest ved yrket ditt?

- Det minst positive ved yrket er nok å måtte arbeide inne i fjellet i ein kraftstasjon då veret er flott og sola skin. Ellers kan det bli lang ventetid på dagar der det er ein feil på kontrollanlegg/styringssystem, og ein må kontakte leverandørar som ordnar problemet ved hjelp av fjerndiagnose.

Kva andre arbeidsområde / moglegheiter finst det innanfor ditt yrke?

- Som energioperatør er ein eigentleg bunden til å arbeide med kraftforsyning, kraftstasjonar og vindmøller, både utbygging og drifting. No skjer det likevel svært mykje i bransjen i åra som kjem, og dette er ein bransje som skrik etter folk med god kompetanse. Gamle anlegg skal oppgraderas, og alt som skjer innan solenergi, vindkraft og anna alternativ energi gjer dette til ein svært spennande bransje å jobbe innan.

Kva kan ein forvente i lønn i dette yrket?

- Når ein blir ansett på eit e-verk blir ein beordra inn i ein vaktordning. Med vaktgodtgjersle, diverse tillegg og grunnlønn, havnar ein som regel på litt over ein halv million kroner i lønn. Med vaktordninga fylgjar også ein del friperiodar/avspasering.

Korleis ser du på sjansane for å få seg jobb innan dette yrket?

- Bransjen lider av såkalla "forgubbing". Lite opplæring og få nytilsettingar dei siste åra, og dette har ført til ein høg gjennomsnittsalder innan yrket. Dette fører til at førespurnaden etter folk med kompetanse gradvis blir større, og eg kan derfor anbefale dette yrket på det sterkaste!

Tekst: Sigrid Hesjevoll

Navn: 
Magnus Uglemso
Alder: 
26 år
Arbeidsplass: 
Selbu Energiverk AS, Selbu Kommune
Sitater: 
Eg har verkeleg ikkje angra på at eg valde dette yrket, då bransjen stadig er i utvikling.
Ein føler seg privilegert når ein får arbeide i vakre omgivelsar på ein flott dag.
Yrke: 
Energioperatør
Illustrasjonsfoto: 
intervjutype: 
Yrkesintervju
Ekstra bilder: 
Magnus Uglemsmo
Magnus Uglemsmo

Bioingeniør

$
0
0

Kvifor valde du dette yrket?

- Eg valde å bli bioingeniør fordi eg likar naturfag og kjemi. Etter å ha lese omtala for utdanninga og yrket vart det tydeleg at dette var det rette yrket for meg. Laboratoriearbeid har alltid fascinert meg, og i kombinasjon med å lære om fysiologi og sjukdommar er dette eit spennande yrke.

Kva oppgåver består arbeidsdagen din av?

Bioingeniør Iselin Lindal Mathisen

- Eg arbeidar turnus og jobbar saman med ulike fagpersonar på heile sjukehuset. Arbeidsdagen min består fyrst og fremst av å analysere blodprøvar. Noko av kvardagen består også av å ta blodprøvar, og på denne måten får eg kontakt med pasientar. Eg kontrollerer også at analyseinstrumenta me brukar fungerer som dei skal.

Kva utdanning og kvalifikasjonar er nødvendig for å bli bioingeniør?

- For å bli bioingeniør må ein gjennomføre treårig bachelorgrad på høgskule- eller universitetsnivå.

Interesse for kjemi, fysiologi og naturfag er viktig. Ein må óg setje pris på utfordringar og å alltid skulle oppdatere eigen kunnskap.

Kva er det beste ved yrket ditt?

- Det beste med yrket mitt er at eg blir utfordra og lærer nye ting kvar einaste dag. Utdanninga mi gir meg moglegheit til å arbeide innan mange spennande fagfelt og har ein fin balanse mellom ulike felt, slik som kjemi, fysiologi og teknisk kunnskap.

Kva misliker du mest ved yrket ditt?

- Enkelte dagar blir veldig travle, samtidig som andre dagar blir prega av rutine.

Kva andre arbeidsområder / moglegheiter finst innanfor ditt yrke?

- Som bioingeniør kan ein arbeide ved fleire ulike avdelingar på eit sjukehus, som til dømes mikrobiologisk, patologisk, nukleærmedisin, genetikk og mykje anna. Ein kan også arbeide innan forsking, fiskerinæring og industri.

Kva kan ein forvente i lønn i dette yrket?

- Ein nyutdanna bioingeniør kan forvente 370 000 kroner i året, pluss eventuelt turnustillegg. Lønn er noko avhengig av kvar i landet ein arbeidar.

Korleis ser du på sjansane for å få jobb innan dette yrket?

- Her i Tromsø er det veldig gode moglegheiter for å få seg arbeid på sjukehuset, men i Trondheim kan det vere noko meir vanskeleg. Eg er usikker på korleis jobbmoglegheitene er i det private eller ved andre laboratorium.

Navn: 
Iselin Lindal Mathisen
Alder: 
25 år
Arbeidsplass: 
Laboratoriemedisin ved Universitetssykehuset i Nord - Norge
Sitater: 
Arbeidsdagen min består fyrst og fremst av å analysere blodprøvar.
Yrke: 
Bioingeniør
Illustrasjonsfoto: 
Bioingeniør Iselin Lindal Mathisen
intervjutype: 
Yrkesintervju
Ekstra bilder: 
Iselin Lindal Mathisen
Iselin Lindal Mathisen

Samfunnsplanleggar

$
0
0

Kvifor valde du dette yrket?

- Eg er utdanna biolog og har jobba mykje med miljøvern i kommunen. Etterkvart fekk eg også samfunnsplanlegging som ein del av stillinga mi i kommunen. Ved å kombinere desse to områda får eg sjansen til å ta omsyn til miljøvern gjennom samfunnsplanlegging.

Kva oppgåver består arbeidsdagen din av?

- Ingen dagar er like, men eg har mellom anna ansvar for miljøvernarbeidet i kommunen. Eg har også ansvar for kommuneplanlegging og overordna planlegging. Arbeidsdagen vekslar litt mellom miljøvern og kommuneplanlegging.

Kommuneplanen består av ein arealdel og ein samfunnsdel. Arealdelen skal vise korleis ein skal bruke areala i kommunen, og samfunnsdelen fungerer som det overordna politiske dokumentet til kommunen. Denne inneheld eit handlingsprogram som vert styrande for korleis ein skal bruke pengane i kommunen. Derfor er kommuneplanen den viktigaste overordna planen i kommunen.

Akkurat no sit eg mykje med kommuneplanlegging og jobbar med å leggja til rette for den. Då har me møter med arbeidsgrupper, og der må eg lage ein del grunnlagsmateriale. Da må eg for eksempel ut å sjå på areal som skal få ein ny bruk. Det inngår mykje grunnarbeid i å lage kommuneplanen. Elles er det ulike møter og synfaringar som ein deltek på.

Kva utdanning og/eller kvalifikasjonar er nødvendig for å bli samfunnsplanleggar?

- Det er veldig variert kva slags folk som sit i slike stillingar. Eg er jo biolog, andre kan vera til dømes geografar eller miljøforvaltarar. Det finnast óg eigne linjer for samfunnsplanlegging. Folk har veldig forskjellige bakgrunnar, men dei fleste har høgskule- eller universitetsutdanning når dei arbeidar med samfunnsplanlegging.

Eg har i tillegg teke eit eittårig utdanningskurs i samfunnsplanlegging, kalla Samplan. Dette kurset er samlingsbasert der ein møtast ei veke, 4-5 gongar i løpet av året. Dette er eit veldig bra og nyttig kurs.

Kva er det beste ved yrket ditt?

- At det er stor variasjon og at ein får vera med å påverka utviklinga i kommunen. Å ta omsyn til miljøvern er eg mest oppteken av, så det er det ein utfordrande jobb.

Kva misliker du mest ved yrket ditt?

- Eg mislikar ikkje noko spesielt. Ein har jo mindre gode dagar, men det er ikkje noko ved jobben som eg mislikar.

Kva andre arbeidsområde/moglegheiter finst innanfor ditt yrke?

- Det veit eg eigentleg ikkje så mykje om. Ein kan jobbe i fylkeskommunen, hjå fylkesmannen eller i departementa. Ein kan også jobbe i det private som konsulent.

Kva kan ein forvente i lønn i dette yrket?

- Spørs litt kor stor kommunen er, kva utdanningsbakgrunn ein har og kor du er i systemet. Eg kan sei at eg tener greitt. Lønnsnivået er også betydeleg lågare i kommunen enn i det private.

Korleis ser du på sjansane for å få jobb innan dette yrket?

- Eg trur det alltid vil vera behov for folk som kan planlegge, då dette er noko ein alltid må gjere. Det er eit innvikla samfunn me lever i no, så det er behov for å planlegge kva ein skal gjere. 

Navn: 
Gunnar Bergo
Alder: 
57 år
Arbeidsplass: 
Voss kommune
Sitater: 
Det er eit innvikla samfunn me lever i no, så det er behov for å planlegge kva ein skal gjere.
Ein får vera med å påverka utviklinga i kommunen.
Yrke: 
Plan- og miljøvernsjef
Illustrasjonsfoto: 
Gunnar Bergo trivst med å kombinere miljøvern og samfunnsplanlegging i jobben sin
intervjutype: 
Yrkesintervju
Ekstra bilder: 
Samfunnsplanleggar Gunnar Bergo
Samfunnsplanleggar Gunnar Bergo

Studiespesialiserende utdanningsprogram - nettstudier

$
0
0

Læreplan i matematikk for realfag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram består av to programfag: matematikk R1 og matematikk R2. Matematikk R2 bygger på matematikk R1, som igjen bygger på matematikk Vg1 T.

Kursene gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk.

Matematikk R1, matematikk for realfag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Dette nettkurset gir deg kunnskap innen matematikk for realfag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på videregående skole. Det fokuserer på følgende hovedomtåder: geometri, algebra, funksjoner, kombinatorikk og sannsynlighet.

Sammen med matematikk R2 dekker kurset kravene til spesiell studiekompetanse i matematikk.

Matematikk R2, matematikk for realfag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

 

Dette nettkurset gir deg kunnskap innen matematikk for realfag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på videregående skole.Det fokuserer på følgende hovedområder: differensiallikninger, geometri, algebra og funksjoner.

Sammen med matematikk R1 dekker kurset kravene til spesiell studiekompetanse i matematikk.

Programkode: 
Matematikk R1 og R2
Studienivå: 
Vg3
Organisering: 
Nettstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studiet tilbys ved: 
Campus NooA
Undervisngingssteder: 
Campus NooA
Studietempo: 

Årsstudium i musikk og helse deltid

$
0
0
Antall semester: 
4
Programkode: 
MUSHEL-D2
Undervisningssteder: 
Norges musikkhøgskole Oslo
Studiepoeng: 
60.00
Studiet tilbys ved: 
Studienivå: 
Årsstudium
Studietempo: 
Deltid
Etter- og videreutdanning: 
Nei
Fagområde: 
Videreutdanning i musikk
Studietempo: 
Deltid over 2 år
Utveksling: 

Årsstudium i kirkemusikk I

$
0
0
Antall semester: 
2
Programkode: 
VUKM
Undervisningssteder: 
Norges musikkhøgskole Oslo
Studiepoeng: 
60.00
Studiet tilbys ved: 
Studienivå: 
Årsstudium
Studietempo: 
Heltid
Etter- og videreutdanning: 
Nei
Fagområde: 
Videreutdanning i musikk
Studietempo: 
Heltid
Utveksling: 

Årsstudium i kirkemusikk II

$
0
0
Antall semester: 
2
Programkode: 
VUKM2
Undervisningssteder: 
Norges musikkhøgskole Oslo
Studiepoeng: 
60.00
Studiet tilbys ved: 
Studienivå: 
Årsstudium
Studietempo: 
Heltid
Etter- og videreutdanning: 
Nei
Fagområde: 
Videreutdanning i musikk
Studietempo: 
Heltid
Utveksling: 

Videreutdanning i ensembleledelse

$
0
0
Antall semester: 
2
Programkode: 
VUENSLED
Undervisningssteder: 
Norges musikkhøgskole Oslo
Studiepoeng: 
30.00
Studiet tilbys ved: 
Studienivå: 
Lavere nivå
Studietempo: 
Deltid
Etter- og videreutdanning: 
Ja
Fagområde: 
Videreutdanning i musikk
Studietempo: 
Deltid over 1 år
Utveksling: 

Videreutdanning i anvendt musikkteori

$
0
0
Antall semester: 
2
Programkode: 
VUANMUST
Undervisningssteder: 
Norges musikkhøgskole Oslo
Studiepoeng: 
30.00
Studiet tilbys ved: 
Studienivå: 
Lavere nivå
Studietempo: 
Heltid
Etter- og videreutdanning: 
Ja
Fagområde: 
Videreutdanning i musikk
Studietempo: 
Heltid
Utveksling: 

Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid

$
0
0
Antall semester: 
4
Programkode: 
PPUD2
Undervisningssteder: 
Norges musikkhøgskole Oslo
Studiepoeng: 
60.00
Studiet tilbys ved: 
Studienivå: 
Årsstudium
Studietempo: 
Deltid
Etter- og videreutdanning: 
Nei
Fagområde: 
Praktisk-pedagogisk utdanning for universitets- og høgskolekandidater
Studietempo: 
Deltid over 2 år
Utveksling: 

Doktorgradsprogrammet

$
0
0
Antall semester: 
6
Programkode: 
DRGR
Undervisningssteder: 
Norges musikkhøgskole Oslo
Studiepoeng: 
180.00
Studiet tilbys ved: 
Studienivå: 
Forskerutdanning/PhD
Studietempo: 
Heltid
Etter- og videreutdanning: 
Nei
Fagområde: 
Ph.d.-program, estetiske fag
Studietempo: 
Heltid
Utveksling: 

Læringsmiljø og gruppeledelse - for ansatte i PPT

$
0
0

Læringsmiljø og gruppeledelse - for ansatte i PPT

 

Studiet læringsmiljø og gruppeledelse er et videreutdanningstilbud for ansatte i PP-tjenesten. Tilbudet er et ledd i Utdanningsdirektoratets strategi for å styrke PPT’s systemrettede arbeid og tilbys i perioden 2014-2018.

Gjennom tilbudet skal studentene tilegne seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om gruppeledelse og læringsmiljø i et systemperspektiv. I tillegg skal de utvikle en forståelse av sammenhengen mellom et utviklingsstøttende læringsmiljø og gruppeledelse. Studiet legger vekt på samhandlingen mellom skole/barnehage og PPT, gjennom utprøving av nye og læringsfremmende måter å samhandle på. Studiet skal kvalifisere deltakerne til å være refleksjonspartnere og støttespillere for lærere/barnehagelærere i utvikling av gruppeledelse og læringsmiljø.

Blant temaer som tas opp er ulike teoretiske perspektiver og praktiske tilnærminger samt kjennetegn og standarder ved utviklings- og læringsstøttende gruppeledelse og læringsmiljø. Studiet omfatter sentrale områder som relasjonskompetanse, proaktive strategier med vekt på tilbakemeldinger, klare regler og forventninger, kommunikative ferdigheter og opplæring i bruk av verktøy og analysemodeller. Dessuten skal studentene tilegne seg økt handlingskompetanse knyttet til samspill og kommunikasjon.

De to emnene i studiet gir kunnskap om viktige forhold knyttet til inkluderende og utviklingsstøttende læringsmiljø og gruppe-/klasseledelse, i tillegg til at de fokuserer på hvordan PPT gjennom sin profesjonsutøvelse kan bidra til å utvikle dette.

Læringsmiljø og gruppeledelse emne 1 tilbys i høstsemesteret, mens emne 2 tilbys i vårsemesteret. Hvert emne består av tre samlinger (3+2+2 dager) og det legges opp til arbeid mellom samlingene. Emne 2 bygger videre på Emne 1.

Programkode: 
1589
Undervisningssteder: 
Høgskolen i Lillehammer
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studiepoeng: 
30.00
Studiet tilbys ved: 
Studienivå: 
Lavere nivå
Studietempo: 
Etter- og videreutdanning: 
Ja
Studiets oppbygning: 

Studiet består av emnene:

  • Læringsmiljø og gruppeledelse - Emne 1 gir en innføring i teoretisk og forskningsbasert kunnskap om læringsmiljø og gruppe-/klasseledelse i et systemperspektiv. Emnet skal kvalifisere studentene til å bli en refleksjonspartner og støttespiller for lærere/ barnehagelærere i utvikling av inkluderende læringsmiljø og gruppe-/klasseledelse. Emnet er praksisnært og handlingsrettet, med fokus på utvikling av egen praksis.
  • Læringsmiljø og gruppeledelse – Emne 2 gir en fordypning i læringsmiljø og gruppe-/klasseledelse med fokus på relasjonell forståelse og proaktive tilnærminger. Emnet skal kvalifisere studentene til å ha en analytisk tilnærming til lærere/ barnehagelæreres utfordringer, så de kan identifisere utfordringer i læringsmiljøet, velge en hensiktsmessig tilnærming og etablere læringsfremmende samhandling for videre utvikling. Emnet kvalifiserer for arbeid med læringsmiljø og gruppe-/klasseledelse i et forebyggende perspektiv.

Mål for emne 1 og 2 er nærmere beskrevet i emneplanene. Emne 1 er mer innførende, mens emne 2 går mer i dybden. Emne 1 må være bestått for opptak til emne 2.

Opptakskrav: 

Opptakskravet er bachelor med fordypning i pedagogikk eller tilsvarende og i tillegg være ansatt i PP- tjenesten.

Utveksling: 

Chemistry (Master's Programme)

$
0
0
Antall semester: 
4
Programkode: 
MSCHEM
Undervisningssteder: 
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Trondheim
Studiepoeng: 
120.00
Studienivå: 
Master, 2 år
Studietempo: 
Heltid
Etter- og videreutdanning: 
Nei
Fagområde: 
Master of Science, matematiske og naturvitenskapelige fag, uoppgitt faggruppe, toårig
Studietempo: 
Heltid
Utveksling: 

Farmasi - masterstudium

$
0
0

Lurer du på hvordan legemidler virker, hvordan de lages og hvordan de kommer til nytte i behandling av ulike sykdommer?

Farmasi er læren om legemidler. Studiet spenner vidt, fra basale kjemiske, biologiske og medisinske fag til spesialiserte emner innen legemiddelproduksjon og medikamentell behandling av pasienter. Legemidler er en bærebjelke i moderne medisin, og farmasøyter spiller viktige roller innen både utvikling, produksjon og bruk av legemidler.

Antall semester: 
4
Programkode: 
MFARMASI
Undervisningssteder: 
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Trondheim
Studiepoeng: 
120.00
Studienivå: 
Master, 2 år
Studietempo: 
Heltid
Etter- og videreutdanning: 
Nei
Fagområde: 
Medisin, andre, uspesifiserte, høyere nivå
Studietempo: 
Heltid
Utveksling: 
Viewing all 11770 articles
Browse latest View live