Doktorgradsprogrammet i utøvende rytmisk musikk er normert til tre års arbeid med til sammen 180 studiepoeng. Programmet består av en opplæringsdel på totalt 30 studiepoeng, samt et avhandlingsstudium med til sammen 150 poeng under veiledning. Ph.d.-kandidaten kan velge mellom to avhandlingsvarianter (henholdsvis avhandlingsvariant 1 og 2):
1. En kombinert kunstnerisk-vitenskapelig avhandling som inneholder både en skriftlig del og en utøvende del.
2. Et mer tradisjonelt vitenskapelig avhandlingsstudium hvor hele avhandlingen utgjør enten en tekstbasert monografi eller en artikkelsamling, men hvor fokuset er på den utøvende delen av populærmusikalske praksiser og framføringer.
For de ph.d.-kandidater som velger en kombinert kunstnerisk-vitenskapelig avhandling (variant 1), kan omfanget og fordelingen mellom skriftlig og utøvende del i avhandlingsarbeidet vektlegges forskjellig og avgjøres i det enkelte tilfellet. Veiledningen vil dels skje individuelt, dels i et regelmessig avhandlingsseminar.
Målet for programmet er å videreutvikle kandidatenes kvalifikasjoner innenfor fagområdet utøvende rytmisk musikk for forskning og for annet arbeid innenfor fagområdet, hvor det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og metode.
Programmet er orientert mot utøvende rytmiske musikkuttrykk. Begrepet rytmisk musikk brukes i hovedsak i de nordiske land, først og fremst i Danmark og Norge. Internasjonalt i engelskspråklige land anvendes for en stor del betegnelsene popular music og popular music studies, mens en i tyskspråklige land vil møte på betegnelsen populäre musik. Vår forståelse og bruk av begrepet rytmisk musikk er her synonymt med den internasjonalt etablerte forskningsbetegnelsen populærmusikk, og omfatter musikalske genre og stilarter som jazz, folkemusikk, world music, roots, reggae, grunge, hip-hop, elektronika, rockabilly, rhythm & blues, punk, country, metal, soul, house, blues, funk, dub osv.
Det utøvende i tittelen på ph.d.-studiet (utøvende rytmisk musikk) kan innebære
> enten kombinasjonen kunstneriske og vitenskapelige studier hvor doktorgradsstudenten f.eks. forsker på egen kunstnerisk praksis (avhandlingsvariant 1),
> eller et rent populærmusikkvitenskapelig studium over utøvende rytmiske musikkpraksiser (avhandlingsvariant 2).
På denne måten legges en bred forståelse av det utøvende aspektet i rytmisk musikk til grunn for aktuelle forskningstemaer som kan inngå i et slikt studium. Inkludert i denne forståelsen er temaer som berører studiopraksis og plateindustri (f.eks. produsentrollen, lydteknikerrollen, innspillingsstudioet som musikkulturell arena m.m.), populærmusikk og multimedia (inklusive filmmusikk og musikkvideoer), rockefestivalen som kulturelt fenomen, rockekonserten sett fra scenen osv. I denne sammenheng er det vitenskapelige aspektet primært fundert i populærmusikkforskning som musikkvitenskapelig deldisiplin, men samtidig med åpning for tverrfaglige innslag fra fagdisipliner som sosiologi, mediefag, sosialantropologi m.fl. Med andre ord betyr dette at selv om programmet er spisset mot utøvende rytmisk musikk, gir doktorgradsstudiet åpning for en bred faglig tilnærming til studiefeltet.
Vår bruk av begrepet musikkvitenskapelig åpner således opp for tverrfaglige tilnærmingsmåter hvor teoretiske og metodologiske valg kan være hentet fra fagfelt som sosiologi, sosialantropologi, mediefag osv.
For generelle opptaksregler vises det til utfyllende regler for ph.d.-graden i utøvende rytmisk musikk ved Universitetet i Agder. Dette finnes på uia.no. Der går det blant annet fram at studenter uten tilstrekkelige forkunnskaper på enkelte fagområder kan pålegges å skaffe seg disse. Dette kan skje gjennom å ta tilleggseksamener på lavere nivå, eller gjennom et lesepensum som skal prøves.
Se utfyllende regler med utdyping av § 5 og § 5.1 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder for nærmere bestemmelser.