Hvorfor valgte du dette yrket?
- Jeg har alltid ønsket å jobbe med skog som fag. Muligheten til å være ute gjorde at jeg valgte å utdanne meg på Norges landbruksskole. I tillegg ønsket jeg en miljørettet utdannelse. Jeg jobbet en stund som skogbrukssjef før jeg begynte å jobbe med jordbruk.
Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?
- I løpet av en vanlig arbeidsdag jobber jeg en tredjedel med jordlovsbehandlinger. Det kan være uttalelser til reguleringsplaner, uttalelser til kommunale planverk også videre. Jeg jobber også med næringsutvikling innenfor landbruket. Vi har laget landbruksplaner for kommunen. Videre har jeg ansvaret med å sette i gang disse landbruksplanene og påse at de blir gjennomført.
En annen del av jobben går ut på rene saksbehandlingsoppgaver. Dette kan for eksempel være å se på erstatningssaker fra landbruket med for eksempel isbranner på våren og avlingsskader på høsten.
Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli jordbrukssjef?
- Det er ikke et absolutt krav med jordbruksfaglig utdannelse for å kunne bli jordbrukssjef. Men det er en klar fordel fordi en møter på problemstillinger som man lettere kan løse når man har kunnskapen om fagfeltet. Vanligvis kreves det høyere utdanning når lignende stillinger utlyses.
Hva er det beste med yrket ditt?
- Jeg trives med å gå omgås folk og liker å være der ting skjer. I denne jobben har jeg mulighet til å være med der ting skjer næringsmessig. I det offentlige har man et stort felt man jobber i som krever at man holder seg oppdatert, og det synes jeg er spennende.
Hva misliker du mest med yrket ditt?
- Det er ikke den best betalte jobben i bransjen. I andre fagfelt er jobbene bedre betalt.
Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?
- Det er veldig lite arbeidsmarked. Selv om vi har et ganske bredt arbeidsfelt, så er det ikke mange stillinger i jordbruksbransjen. I det private er det få jobber, selv ikke store konsulentfirmaer har ansatte med kompetanse på jordbruk. De kjøper som oftest tjenester fra store institusjoner som har fagkompetansen.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
- Det kommer an på utdanningsnivået. Har du en mastergrad så bør årslønna ligge på rundt 450 000 kroner.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
- Det er dårlig arbeidsmarked. Flere og flere kommuner velger å kjøpe tjenesten fra for eksempel andre kommuner, eller ikke ha den kompetansen i det hele tatt. Vi håper jo alle på at det blir bedre tider, men akkurat nå er disse fagområdene litt nedprioritert i mange kommuner.
