Hvorfor valgte du dette yrket?
- For meg ble det avgjørende at det kom en utdannet danselærer fra Oslo, Ingri Angell-Petersen, der jeg bodde.
Jeg danset fra 8-årsalderen, men da jeg var rundt 16 år kutta jeg ut håndball og andre aktiviteter. Jeg ville bare danse, og jeg fikk være med på alle timer på Kulturskolen, og jeg fikk noen fine roller. Hver dag øvde jeg i timevis, og rundt meg la folk til rette for at jeg fikk utvikle meg. Jeg kom inn på Statens Balletthøgskole da jeg var 19 år gammel, og i utdanningen der den gang var dansekoreografi en del av utdanningsløpet.
Tilfeldigheter førte meg til Trøndertun folkehøgskole, og for meg har det passet godt praktisk i en familiesituasjon å bruke min erfaring som danser i en pedagogisk sammenheng. Gleden i bunnen er å formidle dans.
Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?
- Ettersom jeg har en kombinert stilling her på folkehøgskolen, jobber jeg både administrativt og praktisk. Først og fremst forbereder jeg og gjennomfører undervisning. Innimellom kobler vi inn gjestelærere, som kan være kjente dansere. Jeg følger elevene opp individuelt ved en fysisk kartlegging av hver enkelt elev, samt gjennom elevsamtaler. Danseelevene gjennomfører jevnlig ulike forestillinger. Da er det vi danselærere som planlegger og instruerer dette.
Som avdelingsleder for dans på skolen har jeg ansvar for å utvikle studietilbudet her, og jeg har også mye samarbeid med skoleledelsen om både utbygginger, markedsføring, med mer.
Skolens danselinje er godkjent som forstudium i dans. Her har vi også lørdagsundervisning, og det er mitt ansvar å organisere dette, samt at jeg er med og arrangerer sommerkurs i dans. I tillegg hører det til jobben å være tilsynsvakt på skolen.
- Hvilken utdanning og kvalifikasjoner er nødvendig for å bli dansekoreograf?
- Nå fins det en egen masterutdanning for dansekoreografer. Da jeg tok utdanning var koreografi en del av danseutdanningen ved Statens Balletthøgskole. Jeg tok i tillegg pedagogikk, som ga meg litt flere ben å stå på utover det å være danser. Det å være danser, pedagog og koreograf henger så tett sammen, at det er en fordel å ha en bakgrunn i alle de tre fagene.
Som koreograf må man være flink til å jobbe med folk. Man jobber ofte med alle mulig slags folk, både proffer og amatører. Man må kunne balansere det å være imøtekommende og sette krav til hardt arbeid.
Hva er det beste med yrket ditt?
- Gleden ved å stå i studio og formidle dans er en livsnødvendighet for meg. Det er ikke bare en jobb. Jeg er veldig glad jeg fortsatt får gjøre det jeg liker best hver dag.
Det er også et pluss med jobben at jeg får være fysisk aktiv.
Hva misliker du mest med yrket ditt?
- Det må være de dagene jeg etter en lang arbeidsdag må være igjen på skolen for å sitte tilsynsvakt.
Ellers er det en utfordring i det å prestere og holde seg i god fysisk form hele tiden. Det kan også være utfordrende å jobbe med å markedsføre tilbudet ved skolen.
Hvilke andre arbeidsområder og muligheter finnes innenfor ditt yrke?
- Det fins mange muligheter. Jeg har jobbet med veldig mye forskjellig tidligere. Jeg har jobbet på Kulturskole, videregående skole, kveldsskole, dansestudio, sittet i UKM-jury, trent alternativt med fotballag, gjort mye eventoppdrag som for eksempel turne med G-sport.
Man kan også lage sin egen arbeidsplass ved å opprette egne dansekompani eller tilby danseundervisning til et bedriftsmarked.
En dansekoreograf kan også videreutdanne seg innen fysioterapi, ernæring og andre helserelaterte yrker. Man kan veldig mye om kropp etter å ha danset.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
- Jeg tjener litt mer ettersom jeg i tillegg er inspektør og avdelingsleder for dans her på Trøndertun. Jeg antar lønna ligger på rundt 350 000 kroner og oppover.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
- Så lenge man har pedagogikk i tillegg til koreografi har man best muligheter i et arbeidsmarked. Får man seg litt erfaring og er villig til å flytte ut i distriktene så fins det jobber. Det har poppa opp gode, proffe dansemiljøer flere steder i landet de siste årene.
Man må også være flink til å søke på stipender. Det er hard jobbing - jeg bruker å si til elevene om det er ingenting anna du vil enn å satse på dans, så gjør det. Om du kan tenke deg noe annet, så kanskje du heller bør gjøre det.
Tekst og foto: Eva Hilde Murvold
